«Oppdrag: Mer kraft!» er overskriften når kraftbransjen samles til Produksjonteknisk konferanse i Trondheim denne uka.

I regi av Fornybar Norge, kraftbransjens arbeidsgiverorganisasjon, og fornybarselskapet NTE staker rundt 500 næringslivsfolk og forskere ut kursen for Norges fornybar-framtid. En av mulighetene de utforsker, er hvordan å gjøre Norge til Europas grønne batteri.

– Det er mulig for Norge å bli et grønt batteri i det europeiske kraftsystemet, sier Christian Øyn Naversen, forsker i Sintef Energi.

Under temaet «Norsk vannkraft i 2050 – mer effekt og flere kabler» innledet han om prosjektet Hydroconnect. De ser på hvilken rolle Norge kan spille i et europeisk kraftsystem som skal være helt fornybart i 2050.

Ideen er at den regulerbare norske vannkrafta kan spille en viktigere rolle i å sikre trygg kraftforsyning til et europeisk kraftsystem som i stadig større grad gjør seg avhengig av uregulerbar energi fra sol og vind.

Hjelper andre land

Forskningsprosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og aktører i kraftbransjen som Hydro Energi, Lyse og Fornybar Norge. Prosjektet skal gå fram til 2024, men allerede nå er forskerne klare på at Norge kan spille en viktig rolle som i å balansere framtida europeiske kraftsystem.

Koples Norge tettere på det europeiske kraftsystemet, kan balansekraft fra Norge gjøre at Europa trenger å bygge ut langt mindre fornybar energi for å ha nok kraft.

– Med en sterkere kopling til Norge ser vi at flere land vil trenge å bygge ut betydelig mindre sol, hydrogen og batteri, utbygginger de ellers ville trengt for å få balansere energiforsyningen, sier Naversen.

«Flere land vil trenge å ­bygge ut betydelig mindre sol, hydrogen og batteri.»

— Christian Øyn Naversen, forsker i Sintef Energi

Sintefs tall anslår at land Norge utveksler kraft med, vil kunne redusere sine utbygginger av fornybar energi tilsvarende rundt 70 gigawatt på solenergi. Særlig Tyskland og England vil slippe å bygge ut.

Kontroversielle grep

Veien til å bli Europas batteri krever imidlertid flere grep som kan bli krevende både økonomisk og politisk.

• Storskala oppgradering av vannkrafta. Sintef Energi anslår at Norge kan øke vannkraftproduksjonen med 20 gigawatt med utbygging og oppgradering basert på allerede eksisterende vannkraft.
• Nye kabler til utlandet. I Sintefs mest omfattende scenario for 2050 anslår at de 11 gigawatt i nye mellomlandsforbindelser. Det tilsvarer omtrent åtte nye kraftkabler i samme størrelse som den omstridte utenlandskabelen til England.

– Det er snakk om nye kabler til land vi allerede har kabler til, sier Naversen.

– Er det mulig å få til?

– Det er mulig, men om det er lønnsomt reint økonomisk, vet vi ikke ennå. Det vil kreve betydelige investeringer, sier Naversen.

– Strømpris har dominert kraftdebatten i Norge det siste året. Hvilken betydning vil en enda tettere tilknytning til det europeiske kraftsystemet få?

– Det synes jeg er vanskelig å si. Energisystemet i Europa i 2050 består av en helt annen energimiks enn i dag. I dag spiller for eksempel naturgass en stor rolle i å sette prisen, mens i 2050 skal det være helt ute av energimiksen. Så hvordan dette vil påvirke prisen, tør jeg ikke si før vi har forsket ferdig, sier Naversen.