– Det handler om trygghet i arbeidsforholdet, sier musiker Harald Bakkeby Moe på telefon fra Tromsø.

I en rekke år har sanger og solist Harald Bakkeby Moe vært tilknyttet en konsertserie ved Ishavskatedralen i Tromsø. I dette engasjementet har Moe hatt et kontraktsforhold som oppdragstaker, og han har fakturert oppdragsgiveren Tromsøysund Sokn gjennom sitt enkeltmannsforetak.

I 2021 bestemte Moe seg for å gå rettens vei i håp om å få status som arbeidstaker, og han stevnet menigheten i Ishavskatedralen for ulovlige kontraktsforhold.

Før jul fastslo Hålogaland lagmannsrett at Moe – gjennom den perioden han har hatt oppdrag i Ishavskatedralen – må regnes som fast ansatt. Tromsøysund Sokn anket så videre til Høyesterett, som tidligere denne måneden avviste anken.

Håper dommen får følger

Det betyr at dommen fra lagmannsretten nå blir rettskraftig.

Ifølge dommen har Moe krav på fast stilling tilsvarende 63 prosent. Han får nå en økonomisk oppreisning på 100.000 kroner og etterbetaling av lønn og feriepenger.

– Jeg håper at denne saken kan sette presedens for liknende situasjoner i norsk kulturbransje. Blant annet for de elleve andre musikerne ved Ishavskatedralen som har vært i samme situasjon som meg.

Det er advokatfullmektig Espen A. Eldøy i kunstnerorganisasjonen Creo som sammen med LO-advokat Lars Christian Fjeldstad har bistått Harald Bakkeby Moe i rettssaken.

Han mener utfallet kan få store konsekvenser for hvordan oppdragsforhold blir håndtert i norsk kulturliv.

– Denne saken er ganske typisk for hvordan kultursektoren har knyttet til seg arbeidskraft. Mange har inngått kontrakter med oppdragstakere der de skulle brukt faste ansettelser. Nå har rettssystemet slått fast at man kan ha status som arbeidstaker selv om man driver med kreativt arbeid.

Risikere høye krav

Eldøy mener at aktører i kunst- og kultursektoren nå bør gjennomgå kontraktene de har inngått med sine oppdragstakere.

– Hvis det viser seg at noen er blitt feilplassert som oppdragstakere i stedet for arbeidstakere, kan det hende de har krav på av etterbetaling av lønn og feriepenger.

– Så her kan enkelte aktører risikere å få store krav mot seg?

«Nå er det på tide å rydde opp i denne ukulturen.»

— Espen A. Eldøy, advokatfullmektig i Creo

– Ja, absolutt dersom man ikke har tingene i orden. Hvis det for eksempel er snakk om ei gruppe musikere som har vært tilknyttet en konsertscene, kan det fort bli krav i millionklassen.

Det er heller ikke bare de som trakterer instrumenter som nå bør gjennomgå sine kontrakter. Eldøy påpeker at dommen også vil gjelde lyd- og lysteknikere.

– Vi har sett eksempler på lydteknikere som har vært tilknyttet konsertscener gjennom mange år uten å ha fått status som fast ansatte. Nå er det på tide å rydde opp i denne ukulturen, sier Eldøy.

Dommen påvirker flere

Hans Ole Rian, leder i Creo, mener utfallet av dommen vil berøre mange av de over 10.000 medlemmene i kunstnerorganisasjonen.

– Spesielt fordi den så tydelig slår fast at man kan kreve ansettelse selv om man arbeider i et kreativt yrke.

– Hvilke aktører er det som nå kan bli møtt med krav om ansettelser?

– Det er nærliggende at vi ser nærmere på kontraktene til de av våre medlemmer som er engasjert ved private teatre og regionale operahus hvor vi vet at mange har status som oppdragstakere. Vi må nok også se nærmere på kontraktene til de som har oppdrag for den kulturelle skolesekken, sier Rian.

Lite kunnskap?

Harald Bakkeby Moe håper at flere av hans kolleger nå tar en ny gjennomgang av sine arbeidsforhold.

– Det er nok dessverre slik at mange i musikkbransjen har liten kunnskap om disse problemstillingene. Det var først da jeg tok kontakt med Creo at jeg ble klar over at jeg formelt sett kunne ha krav på fast ansettelse.

– Kulturbransjen flommer ikke over av penger. Et forsterket krav om faste ansettelser kan vel gjøre det vanskeligere for kulturarbeidere å få oppdrag?

– Det er sikkert noen som vil hevde det, men denne dommen sier ikke at man må gi noen fast ansettelse når det for eksempel er snakk om et prosjekt på fire måneder, sier han.

Da kan man bli midlertidig ansatt, og deretter kan arbeidsforholdet opphøre, påpeker Moe.

– At norske kulturaktører i større grad må være seg bevisst sitt ansvar som arbeidsgiver, betyr ikke at kulturarbeidere skal ha dårligere rettigheter enn det øvrige arbeidslivet.

Klassekampen har vært i kontakt med organisasjonen Norske Kulturarrangører, som er interesseorganisasjonen for arrangører i det norske kulturfeltet, for å høre hvordan de vil forholde seg til dommen i Ishavskatedral-saken, men de rakk ikke å svare før avisa gikk i trykken.