I går ble opplagstallene for andre halvdel i 2022 lagt fram av Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Totalopplaget for norske aviser går tilbake med 0,5 prosent sammenliknet med andre halvår i 2021. Det resulterer i en negativ opplagsutvikling for første gang siden 2016.

VG, Aftenposten Junior, Dagens perspektiv og Dagsavisen hadde den største nedgangen i opplagstall målt i prosent. Sistnevnte avis hadde et opplagsfall på 2524, tilsvarende 11 prosent.

Klassekampen går for første gang på mange år tilbake drøyt 2 prosent med 771 abonnenter. Avisa beholder likevel plassen som Norges niende største avis med 33.265 eksemplarer i opplag hver dag.

Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør i Dagsavisen, sier til Klassekampen at opplagsfallet i hovedsak skyldes en nedgang i papiropplaget. Det samme er tilfellet hos de fleste andre i markedet. De siste årene har de ikke lykkes med å øke det digitale opplaget for å kompensere for dette.

Satser på digital vekst

Lysholm forteller at Dagsavisen i fjor høst gjorde en rekke strategiske grep som de håper vil gi uttelling. Blant annet har avisa utvidet med flere journalistiske posisjoner i hele landet og trappet opp satsingen digitalt.

– Vi har stor tro på vekst i tida framover. Det viktigste for oss er å få en bedre digital rekkevidde. Nå ligger vi på oppunder 500.000 lesere per uke og 150.000 unike brukere hver dag. Vi må selvfølgelig nå flere digitale abonnementer, men det viktigste er at rekkevidda vokser, sier han.

Trenden er tydelig: Mens de største nasjonale avisene, regionavisene og nisjeavisene havner på minussida, øker det heldigitale opplaget for lokalavisene med 17,8 prosent.

Av de 233 sammenlignbare titlene i MBLs statistikk hadde 100 opplagsvekst.

– Som forventet

VG opplever et opplagsfall på 7544, tilsvarende 15 prosent. Ansvarlig redaktør Gard Steiro mener nedgangen viser samme tendens for flere dagsaviser.

«Opplagsfallet på papir er som forventet og omtrent på samme nivå som tidligere år. Antallet digitale abonnenter øker, mens færre leser aviser – spesielt på hverdager. Vi har fortsatt relativt høye lesertall på fredager og lørdager», skriver han i en SMS.

VG+ har imidlertid en økning på 2 prosent. Det er gårsdagens viktigste tall, mener Steiro.

«Mange må nok se nærmere på hva de bruker penger på.»

— Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen

«I VG er vi opptatt av å lage gode aviser til dem som fortsatt liker å lese på papir, men det er en kjensgjerning at de ikke blir flere med årene.»

I etasjene under VG i Akersgata holder Aftenposten til – Norges nest største avis. Også de går tilbake på opplagsfronten, med et fall på 1760, som tilsvarer én prosent. Sjefredaktør Trine Eilertsen skriver i en e-post at de, som alle andre, jobber med å bygge opp det digitale opplaget for å møte fallet på papir.

«For Aftenpostens del går det omtrent opp i opp, noe vi er fornøyd med akkurat nå. Vi ser heldigvis at viljen til å betale for digital journalistikk ikke har avtatt», skriver hun.

Også heldigitale Nettavisen havner på minussida. De opplever et opplagsfall på 630, tilsvarende 3 prosent. Sjefredaktør Gunnar Stavrum knytter nedgangen til dårligere privatøkonomi og at folk har behov for å kutte i kostnader.

– Mange må nok se nærmere på hva de bruker penger på, men jeg håper og tror dette er en midlertidig ting, og at nedgangen vi nå ser ikke varsler noen ny trend, sier han.

Randi S. Øgrey er administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening. Hun mener også nedgangen kan skyldes den uforutsigbare økonomiske situasjonen mange står i nå.

Øgrey viser til MBLs rapport om betalingsvilje for nyheter i 2022. Her kommer det fram at fire av ti merker de har fått trangere økonomi. 37 prosent oppgir at de har sagt opp minst ett abonnement som følge av dette.

– Vi har hatt en fantastisk god vekst over flere år nå, men nå ser vi at det flater ut hos noen, sier Øgrey.