Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det var kineserne som skjønte det først: Det såkalte «grønne skiftet» handler om kontrollen over kritiske metaller.

Metallkrigen

BYRDEN ANDRE BÆRER: Så lenge de fleste miljøkostnadene ligger i andre land, kan vi fortsette å tro på det grønne miljøeventyret, skriver Bjørn Vassnes. Kina har lenge jobbet med å outsource slike kostnader til andre land, for eksempel i Afrika. Her fra en kobaltgruve i Kongo. Foto: JUNIOR KANNAH, AFP/NTB

Det er metaller det handler om nå. Der det før var kampen om olje som lå under mye av det geopolitiske spillet, er det kritiske metaller og mineraler det nå snakkes om på stormaktenes strategirom. Det var kineserne som skjønte det først: Deng Xiaoping var obs på dette allerede i 1992, og siden har Kina planmessig både bygd ut egne gruver og produksjonskapasiteter og sikret seg kontroll over liknende ressurser i andre land. Derfor har de et stort forsprang, som de ikke vil nøle med å utnytte. Det kan bli kostbart for oss andre – ikke minst for planene om det «grønne skiftet».