En verden å svinne

KommentarYohan Shanmugaratnam9. mars 2023

Kuriosa trumfer alt. Også i siste utgave av det amerikanske venstremagasinet Jacobin. Blant analyser om det nasjonale spørsmålet og internasjonalisme ligger nemlig en flak med komiske oversettelser av vestlige filmtitler. Her får vi vite at «The Terminator» på polsk ble hetende «Den elektroniske morderen». De seks stålarbeiderne som blir strippere i den britiske komedien «I blanke messingen», ble på veien til Kina forvandlet til «Seks nakne griser». Og «Bad Santa» i tsjekkisk språkdrakt? «Nissen er en pervo».

Det var kineserne som skjønte det først: Det såkalte «grønne skiftet» handler om kontrollen over kritiske metaller.

Metallkrigen

MaterialteknologiBjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist)9. mars 2023

BYRDEN ANDRE BÆRER: Så lenge de fleste miljøkostnadene ligger i andre land, kan vi fortsette å tro på det grønne miljøeventyret, skriver Bjørn Vassnes. Kina har lenge jobbet med å outsource slike kostnader til andre land, for eksempel i Afrika. Her fra en kobaltgruve i Kongo. Foto: JUNIOR KANNAH, AFP/NTB

Det er metaller det handler om nå. Der det før var kampen om olje som lå under mye av det geopolitiske spillet, er det kritiske metaller og mineraler det nå snakkes om på stormaktenes strategirom. Det var kineserne som skjønte det først: Deng Xiaoping var obs på dette allerede i 1992, og siden har Kina planmessig både bygd ut egne gruver og produksjonskapasiteter og sikret seg kontroll over liknende ressurser i andre land. Derfor har de et stort forsprang, som de ikke vil nøle med å utnytte. Det kan bli kostbart for oss andre – ikke minst for planene om det «grønne skiftet».

ChatGPT kan hallusinere – og gjør det i opp mot 20 prosent av tilfellene, sier fagfolk.

Intelligens på speed

Kunstig intelligensBjørn Vassnes9. mars 2023

KREATIV: Når ChatGPT ikke vet svaret, dikter den opp fakta. Foto: Richard Drew, AP/NTB

Etter å ha satt databransjen, skoleverk og akademia i sjokk eller eufori, har kunstig-intelligens-modellen GhatGPT begynt å vise at dens intelligens ikke bare er begrenset, men faktisk helt upålitelig. Når den ikke vet svaret, dikter den opp fakta, den hallusinerer. Dette ordet er i denne sammenhengen faktisk en dataterm, som forklarer måten den jobber på: Basert på en mengde input, som kan være falsk eller reell, koker den opp det den finner er den beste statistiske løsningen. Dermed kan den for eksempel fantasere hvordan det gikk i Super-Bowl-finalen eller fortelle hvem som har verdensrekord i å spasere – til fots – over Den Engelske Kanal. Fagfolk innen kunstig intelligens sier den typisk hallusinerer i opp mot 20 prosent av tilfellene. Den kan dikte opp artikler som ikke finnes, som biologen Anders Goksøyr fant ut da han ba den finne noen referanser. Og NB: Dette er ikke en «nybegynnerfeil», som ofte forekommer når nye produkter lanseres, det er en følge av måten den jobber på: ikke logisk, men statistisk.