Drapet på Olof Palme har i åresvis fattet svenske forfattere og filmskaperes interesse. Nå har også en norsk forfatter skrevet roman om mordgåten.
Fredag kveld, 28. februar 1986, spaserer et ektepar langs Sveavägen i Stockholm sentrum. Været er hustrig, og de er på vei hjem fra et kinobesøk. Mer prosaisk blir det neppe.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentFå nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentPastaen fyker, og prompene tuter: «Et stykke plastikk» gaper over for mye.
Nationaltheatret, Oslo
Tekst og regi: Marius von Mayenburg Oversettelse: Øyvind Berg Scenograf og videodesigner: Sébastien Dupouey Kostymedesigner: Katja Ebbel Med: Marian Saastad Ottesen, Ola G. Furuseth, Jonas Hoff Oftebro, Jan Sælid og Lena Kristin Ellingsen
Det etymologiske opphavet til «plastikk» er gresk og betyr «kunsten å forme». Men ifølge Det norske akademis ordbok kan det også bety en «fremstilling som lar de skildrede personer eller gjenstander tre tydelig frem». Det er det Marius von Mayenburg tar sikte på med «Et stykke plastikk»: Å stille ut og avkle den pengesterke kulturelle middelklassen.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent