I religionssosiologien har noen lansert antakelser om «stedfortredende religion». Dette er en hypotese om at et tilsynelatende sekulært flertall i befolkningen likevel tror på eller sympatiserer med religionene, men via stedfortredere – nemlig de få som formidler troen gjennom ord og handling. Det skal dermed foreligge en stilltiende samfølelse med religionens innhold selv om de fleste i stadig mindre grad ytrer seg religiøst eller deltar i religiøse ritualer og andre religiøse praksiser.