I et interessant intervju med Klassekampen 18. februar snakker forfatteren Lena Andersson om konspirasjoner og mørklegging i forbindelse med sin nye roman om drapet på Olof Palme. Når det er snakk om svenske myndigheter og mørklegging, er det imidlertid en annen sak som er mer aktuell. Denne uka møter dokumentarfilmskaper Henrik Evertsson igjen i retten i Sverige, der han er tiltalt for brudd på gravfreden ved den forliste passasjerferja Estonia i Østersjøen. Sammen med vrakekspert Linus Andersson filmet Evertsson den forliste ferja på havbunnen med drone i 2019, under arbeidet med dokumentarserien «Estonia – funnet som endret alt» (2020). De ble først frikjent i 2021, før de senere samme år ble funnet skyldige og idømt 40 dagbøter. Aktoratet anket straffen, som ifølge påtalemyndigheten var for mild. Nå står det et slag om svensk pressefrihet i retten.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Hvorfor det svære kraftoverskuddet?
DebattEnergipolitikk
I sin nylig avgitte rapport setter Energikommisjonen som mål å nå minst 40 TWh høyere fornybar kraftproduksjon og minst 20 TWh i energieffektivisering, til sammen voldsomme 60 TWh ny kraft innen 2030. Det har festet seg et inntrykk av at dette er antall TWh nødvendig for å dekke en økning i forbruket de neste 7–8 årene. Det er ikke riktig. Økningen i kraftforbruket estimert av NVE og Statnett er på henholdsvis 21- og 32 TWh. Dette er også hva energikommisjonen benytter i sine beregninger. Med andre ord legger kommisjonen opp til en økning i kraftbalansen (kraftoverskuddet) på henholdsvis 39 og 28 TWh i 2030, opp fra 15–20 TWh i dag.