Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla heimsinsMiddelalder

Lurvehuer og hårfagre konger

Var det den Harald vi tror som var den «hårfagre», eller tilhørte tilnavnet egentlig en helt annen konge?

Frans-Arne Stylegar (Arkeolog)
"SOM VAKKER SILKE": I Fagerskinna heter det at Haralds hårmanke var usedvanlig stor og vakker. Flatøyboka kan fortelle at håret var så langt at han kunne stikke det under beltet. Her den hårfagre kongen som skulptur, laget av Frode Lillesund. Foto: Harald Nordbakken

Mange kjenner historien om Harald Hårfagre og hans lange hår – det som han ikke ville klippe før han hadde underlagt seg hele Norge og vunnet sin Gyda. Ti år tok det, ifølge Snorre, og like lenge ble han kalt for Harald Luva, «den lurvete». Den nyklipte kong Harald, forteller den samme Snorre, fikk deretter tilnavnet Hårfagre. Det er en god historie, for god til å være sann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent