Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Teatralt overskudd preger «Jeppe», men ufølsomme og umotiverte grep får latteren til å sette seg i halsen.

Post­traumatisk karneval

VIL FOR MYE: Trine Wiggen og Eindride Eidsvold spiller henholdsvis Nille og Jeppe i en overskuddspreget, men retningsløs versjon av «Jeppe på Berget». FOTO: ERIKA HEBBERT

Jeppe på ­Berget

Av Ludvig ­Holberg

Regi: Christian Lollike

Med: Eindride Eidsvold, Trine Wiggen, Olav Waastad, m. fl.

Fortellingen om den forfylla Jeppe som våkner i baronens seng, er godt kjent. Det er noe grunnleggende karnevalsk med mannen fra de nederste samfunnslag som tror han er kommet til paradis når han uforvarende havner i den rike mannens verden. Handlingen henspiller på karneval der én deltaker fikk være konge for en dag. En av grunnene til at Ludvig Holbergs klassiske forvekslingskomedie fra 1722 stadig settes opp, er at teksten byr på mange muligheter til å utforske spørsmål om klasse. En annen er den eviggrønne komikken som ligger i fulle menns manglende grep om verden.