Litteratur på kommando

Nordisk rådLaura Lindstedt11. februar 2023

PÅ EGENHÅND: Dette ble resultatet da Bokmagasinet ba generatoren Dall-E produsere et kubistisk verk som viste en litteraturviter som undersøker en maskins evne til å lage kunst. ILLUSTRASJON: DALL-E

Den finske litteraturforskeren Juha Raipola «skrev» boka «Demonic Fragments: Horror from the AI Mind» på ti dager ved hjelp av chatboten ChatGPT. Den kom ut i desember 2022 som egenutgivelse, og den er kanskje det første fiksjonsverket i full lengde skrevet med bruk av Chat GPT. Litteraturforskeren i meg ble interessert, og forfatteren i meg ble nervøs. Med andre ord måtte jeg undersøke boka nærmere.

«Dyrenes lykke» er selvforelska, men god i glimt.

Sanselighet på blå resept

AnmeldelseEven Teistung11. februar 2023

Frederik Svindland

Dyrenes lykke

Roman

Cappelen Damm 2023, 97 sider

Det er noen år siden Frederik Svindland i anledning antologien «Når verden plutselig forklarer seg for meg og andre leseropplevelser» yppa seg mot den norske kritikerstanden, som han mente var dårligere til å lese litteratur enn forfattere. Det ble debatt, kritikerne slo tilbake – jeg syntes den gangen det var vel fortjent på vegne av mitt kollegium. Men kanskje var det noe i kritikken? Vi har jo ulik smak, forfattere og kritikere ser fra ulike steder, og jeg banker hodet frustrert mot Svindlands «Dyrenes lykke», liksom for å oppfylle hans profeti. Akk ja!

Det er lett å oversjå det poetiske djupet i dikta til Marte Huke.

Spegling

MeldingHadle Oftedal Andersen11. februar 2023

Heimen og verda: Marte Huke knytar skrifttematikk til det å vere mor i diktsamlinga «Los». Slik gjer ho språket til noko relasjonelt. Foto: Marthe Amanda Vannebo

Marte Huke

Los

Lyrikk

Tiden Norsk Forlag 2023, 90 sider

Marte Hukes nye diktsamling handlar, som den førre, om forholdet mellom mor og dotter. Slike mellommenneskelege, familiære relasjonar finn ein mykje av i lyrikken for tida. Det som er spesielt med Hukes versjon, er at der er sett av mykje plass til å reflektera over at den vaksne i dette tilfellet er forfattar. Så i staden for å ta utgangspunkt i dramatiske historier om sjukdom og død i heimen, slik mange gjer, ligg Huke sitt fokus på samspelet eller speglinga mellom barnet og mora-forfattaren sine måtar å vera i verda og i språket på.