Mari Skurdal pleier å være skarp og klar i lederne og kommentarene sine, men i det hun skrev på side to i Klassekampen onsdag 8. februar rår det forvirring. For å forsvare kunsthistorikeren Steinar Gjessing i hans angrep på utvalget av kunstverk som den nye (kvinnelige) ledelsen på Nasjonalmuseet har gjort, åpner Skurdal med å hevde at litteraturhistorikeren Per Thomas Andersen skal ha æren for at forfatteren Cora Sandel har fått en plass i den norske litterære kanon – men hevder også at kanoniseringen av Sandel har vært kortvarig.
Kanon? Hvem sin kanon?
DebattKunst