Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla heimsinsKringla heimsins

Vår felles virkelighet

Samefolkets historie i Norge rommer rystende mye undertrykkelse og uforstand fra storsamfunnets side. Det kan ikke glemmes på samenes nasjonaldag.

VENDEPUNKTET: Alta-saken på 1970-80-tallet kom til å markere et skifte i forholdet mellom storsamfunn og minoritet, skriver forfatteren. Her fra en demonstrasjon i 1979 ved en leir utenfor Stortinget der aktivister sultestreiker. Fra venstre: Ante Gaup fra Eiby i Alta, Jorunn Eikjok fra Unjárga/Nesseby og Synnøve Persen fra Bevkop i Porsáŋgu/Porsanger. Foto: Erik Thorberg, NTB

Samene har siden «alders tid» levd og virket i nordområdene på tvers av senere grensesettinger mellom Russland, Finland, Sverige og Norge. Som nomadiske folkegrupper var deres livsmønster styrt av reinsdyrnæringen. Som bofaste kyst- og sjøsamer formet de «fiskerbondens» livsmønster. De samiske språkene er flere og speiler kulturmangfoldet. Samer, nordmenn og kvener utviklet etter hvert et særegent kulturmøte som forfatteren Carl Schøyen skrev innforlivet og vakkert om på 1920-tallet med boken «Tre stammers møte».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?