«Kautokeino lå i Europas utkant … Men Finmarken Amt hadde likevel blitt stadig viktigere – både i nasjonal og internasjonal sammenheng – etter hvert som den russiske tsarens makt økte …»
— Fra «De rettferdiges strid. Kautokeino 1852. Samisk motstand mot norsk kolonialisme», redigert av Ove Pettersen (1997). Boka bygget på den nederlandske antropologen Nellejet Zorgdragers doktorgradsarbeide fra 1989 ved Universitetet i Utrecht og inneholder også en viktig kildesamling. Utgitt på Norsk Folkemuseums Samiske samlinger.
75 år etter FNs delingsplan er situasjonen for palestinerne verre enn noensinne. Norge må bidra til klargjøring av folkeretten.
Hvor går veien for Palestina?
Den 29. november 2022 var det 75 år siden FNs generalforsamling vedtok delingsplanen for Palestina – resolusjon 181. Planen skulle legge til rette for Israel og Palestina som to selvstendige stater med virkning fra høsten 1948 med Jerusalem under internasjonalt tilsyn. Etter en brutal krig som skapte i overkant av 700.000 flyktninger, ble det inngått en våpenhvile som medførte et vesentlig større Israel enn delingsplanen forutsatte. Flyktningene bor i dag i leire på Vestbredden, Gaza og i naboland. Etter 1967 og fortsatt etter Oslo-avtalen av 1993 har Israel okkupert palestinsk territorium, annektert Øst-Jerusalem og bygget bosettinger på okkupert område i strid med folkeretten. Siden 2007 har palestinerne på Gaza levd under israelsk blokade, av mange definert som verdens største fengsel. Selv om årsaksforklaringene kan være komplekse, foreligger langvarige og manifeste brudd på internasjonal rett, som Israel er forpliktet til å etterleve.