I går la regjeringens energikommisjon fram sin rapport, «Mer av alt – raskere». Kjernepoenget til kommisjonen er at Norge trenger mer kraft. Mye mer kraft.

I alt går de inn for at det skal bygges ut 40 terawattimer (TWh) fornybar strøm fram mot 2030, samtidig som det skal gjennomføres energieffektivisering tilsvarende 20 TWh.

Budskapet hilses velkommen av Jørn Eggum, forbundslederen for det største fagforbundet for industriarbeidere, Fellesforbundet.

Samtidig påpeker han at det kommisjonen foreslår, bare vil hjelpe på lang sikt.

– Dette fikser ikke noe i dag. Den akutte krisa blir ikke gjort noe med i denne kommisjonen. Vi må ha en regjering som løser dagens akutte strømpriskrise, sier han.

Priskrise

Det var daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) som oppnevnte energikommisjonen 11. februar i fjor, etter kraftig påtrykk fra mange hold. Hun sa da at bakgrunnen for nedsettingen var at «rikelig med rein og rimelig kraft i flere tiår har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og sikret vanlige folk lave strømpriser». Det ville regjeringen at skulle sikres også i framtida.

For Eggums del er målet klart: Makspris på 70 øre/kWh for vanlige folk, og fastprisavtaler for industrien på 50–70 øre/kWh.

– Regjeringen må sterkere på banen, sier han.

Snudd på hodet

Kommisjonen peker på flere grunner til den enorme satsingen på kraftutbygging de går inn for: Det grønne skiftet innebærer at landtransport og sjøtransport må elektrifiseres eller gå over til utslippsfritt drivstoff, som hydrogen. Industrien må fase ut fossile brensler. Olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen skal elektrifiseres. Og ikke minst, de vil legge til rette for mye ny grønn industri, som batterifabrikker.

Logikken fra kommisjonen er at med et kraftig økende energibehov, vil Norge kunne få underskudd på kraft, med påfølgende problemer med forsyningssikkerhet og høye priser. Hogne Hongset, som er med i den alternative energikommisjonen oppnevnt av Industriaksjonen, mener problemstillingen er snudd på hodet.

– Det voldsomme fokuset på forsyningssikkerhet forkludrer det reelle problemet, at vi mister konkurransekraft. Vi har en strømpriskrise, ikke en forsyningskrise. Det spiller ingen rolle hvor sikker forsyningen er om prisen slår ut industrien vår, sier han.

Han viser til at mye av norsk industri bygger på en særfordel: Billigere kraft enn konkurrentene i EU. Og med mindre det gjøres noe med prisfastsettingen, vil den fordelen være borte, også om Norge bygger ut mer kraft. Det betyr også at kommisjonens premiss om massiv utbygging av ny grønn industri er urealistiske.

– Hvis vi mister strømprisfordelen, hva er da fordelen for aktører i et internasjonalt marked å bygge batterifabrikker og annet i Norge? De voldsomme estimatene om kraftbehov er urealistiske hvis strømprisene bestemmes av det felleseuropeiske markedet. Det er en trist og skummel utvikling, også for de etablerte industristedene, som Sauda, Sunndalsøra og andre, sier han.

Støtter utbygging

Jørn Eggum har på sin side sans for de ambisiøse kraftplanene fra kommisjonen.

– Kommisjonen slår tydelig fast at det er avgjørende å øke produksjonen i Norge. Det synes jeg er en viktig avklaring. Så legges det opp til en kraftinnsats på energieffektivisering. Det er bra, sier han.

Han mener at både opprustning av eksisterende vannkraft, energieffektivisering og utbygging av havvind er relativt uproblematisk å sette i gang med. Men han forutser større utfordringer med vindkraftutbygging på land.

– Jeg tror det er mulig å få til. Det er det som er kjappest å bygge ut og det rimeligste. Men det er helt nødvendig at kommunene sitter igjen med mer, sier han.

Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i NHO-foreningen Norsk Industri, mener det haster mye med å få i gang kraftutbygging.

– Vi er på etterskudd så det holder. Sju år er kort tid for å få gjennom slike prosjekter, sier han.

– Kommisjonen baserer seg på økt behov for kraft til ny industri. Vil den komme med de strømprisene vi har nå?

– Det er ikke realistisk om vi ikke får bygget ut så mye som kommisjonen sier. Skal vi få nye grønne energikjeder og redusere klimagassutslippene, må vi minst få til dette. For å etablere kraftintensiv industri, må Norge kunne tilby rikelig tilgang til rein elektrisk kraft. Kan vi ikke sannsynliggjøre det, vil ikke investeringene komme.