Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dårlige grunnforhold kan velte kulturministrens drøm om et underjordisk teater på Tullinløkka i Oslo.

Teaterdrømmen kan grunnstøte

ÅPNE LANDSKAP: Anette Trettebergstuen (Ap) vil bygge en ny hovedscene på Tullinløkka. Men det er gode grunner til at Oslos parker og åpne plasser ikke er blitt utbygd tidligere, mener arkitekt Anders Hartmann.
Illustrasjoner: Statsbygg

«Tanken er å bygge litt under og litt over bakkeplan. Man kan gjøre det litt lekkert», sa kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Aftenposten i mai.

Da presenterte hun ideen om å bygge en ny Nationaltheater-scene i tilknytning til det gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo – en mulig løsning på Nationaltheatrets plassproblemer. Det gamle teatret står dessuten foran en rehabiliteringsprosess som vil føre til stengte dører i flere år.

Tidligere i januar fikk Statsbygg i oppdrag å utrede forslaget nærmere.

– Løses med penger

Per nå er forslaget å bygge 10–20 meter under bakken, slik at folk fortsatt skal kunne bevege seg på plassen ovenfor.

«Lekkert» – men dyrt, skal vi tro byplanlegger og arkitekt Anders Hartmann i Asplan Viak. Han stilte spørsmål ved Trettebergstuens forslag på Twitter da det ble lansert i mai.

Det er gode grunner til at Tullinløkka er en åpen plass, mener arkitekten.

– Parker og åpne plasser er der ofte fordi man ikke har klart å bygge der tidligere, sier Hartmann.

Grunnen på Tullinløkka består først og fremst av leire, og det er få steder i Oslo hvor det like dypt ned til fast fjell. I tillegg rant Bislettbekken, et av Oslos største vassdrag, over Tullinløkka før den ble lagt i rør på 1800-tallet.

– Med klimaendringene får vi stadig mer styrtregn, og man må sørge for at vannet kan renne trygt på overflata. I dag renner det over Tullinløkka, sier Hartmann og forteller at en bygning under bakken må sikres mot store vannmengder som ellers kan fylle den.

– Dette er noe man fint klarer å løse, men det løses jo med penger.

Omgitt av fredede bygg

Dessuten er det flere fredede bygninger på Tullinløkka.

– Universitetets aula, det gamle Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Når det er dårlige grunnforhold i et område, må man være veldig på vakt for setningsskader. Det er en kompliserende faktor.

Hartmann forteller at Tullinløkka ligger i et område av byen der det antakelig finnes alunskifer – en radioaktiv bergart som må behandles som spesialavfall om den skal graves opp. Også dét koster.

– Du påpeker at teaterbygg gjerne er spesielt høye på grunn av store konstruksjoner både over og under scenen, noe som ofte tilsvarer 12 til 15 etasjer?

– Jeg er ikke ekspert på teaterbygg, man kan jo oppføre teater i et hvilket som helst rom. Men her er vel poenget å bygge noe mer moderne og funksjonelt enn hva man får plass til i det gamle bygget. Da kan jeg ikke se for meg at det blir mindre komplekst.

Utredet flere ganger

Anette Trettebergstuen er ikke den første som har sett mulighetene i Tullinløkka-leira.

  • På 2000-tallet vurderte man mulighetene for en tre eller fire etasjer dyp underjordisk utstillingssal for Nasjonalmuseet. Man gikk bort fra forslaget fordi det ville medføre risiko for at grunnvannsstanden endret seg: «Statsbygg vurderte det derfor som nødvendig å planlegge med refundamentering av Nasjonalgalleriet for å unngå skader på bygningen», het det i en stortingsmelding fra 2008.
  • I Statsbyggs konseptvalgutredning (KVU) for Tullinløkka-området fra 2016 ble det diskutert om Nasjonalgalleriet egnet seg for et nytt nasjonalteater. Konklusjonen var at «bygningen ikke er hensiktsmessig for teatervirksomhet».
NED I LEIRA: Forslaget er å grave seg 10–20 meter ned i bakken. Bare hovedscenen vil kreve en takhøyde på tolv meter.
  • I en ekstern kvalitetssikring av KVU-en fra 2017 vurderes det at bruk av Nasjonalgalleriet som teater er «unødvendig kostbart».
  • I en geoteknisk vurdering av utbygging av Tullinløkka, utført av NGI på Statsbyggs bestilling i 2016, frarådes det å bygge med tre kjelleretasjer «fordi bunn av byggegropen da kommer i nær kontakt med berg, noe som kan skape lekkasjeproblemer og fare for setninger på nabobygg».

– Anbefaler det ikke

Bjørne Grimsrud ledet arbeidet med konseptvalgutredningen for Tullinløkka i 2016, men jobber ikke lenger i Statsbygg.

Da han blir forelagt Anders Hartmanns innvendinger mot Trettebergstuens forslag, kommenterer han at arkitekten har «helt rett».

– På grunn av alle de elementene konkluderte vi med at vi på ingen måte kunne anbefale å grave seg ned på Tullinløkka. Vi anså det som veldig kostnadskrevende. Det ville ikke forsvare kostnadene, sier Grimsrud.

Nå er Grimsrud styremedlem ved Kulturhistorisk museum – et av de fredede byggene på plassen.

– For ikke lenge siden kom en rapport om setningsskadene på museet, som konkluderer med at de sannsynligvis stammer fra da man bygde t-banen på 1920-tallet. Det ville være veldig risikabelt for museumsbygningene å grave på Tullinløkka, sier han.

I samme rapport anslås det at det vil koste minst en halv milliard å refundamentere Kulturhistorisk museum. Nasjonalgalleriets bygning er så å si identitisk.

– Da har du brukt en milliard før du har satt i gang å bygge et teater.

«Vi kunne på ingen måte anbefale å grave seg ned på Tullinløkka.»

Bjørne Grimsrud, samfunnsøkonom

Vedgår utfordringer

Hege Njaa Aschim er kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, som har fått i oppdrag å utrede Tullinløkka-alternativet for Kulturdepartementet.

– Nå skal vi utforske mulighetene. Er det tekniske muligheter? Det kan se sånn ut, men vi må gjøre veldig mange flere undersøkelser før statsråden skal ta stilling til forslaget, sier Aschim.

Hun gir Anders Hartmann rett i flere av innsigelsene hans. Det kan være krevende med fjell som skråner såpass kraftig, mener hun.

– I tillegg er det mye overvann og grunnvann, og det har vært en besinstasjon her før, så vi må undersøke om det er forurensing i bakken. Bislettbekken er lagt i rør, og disse må vi undersøke kvaliteten på.

Setningsskader er også en fare, erkjenner Aschim.

– Men forutsetningen for dette forslaget er at det skal være såpass stor avstand til de gamle bygningene at det ikke er behov for å refundamentere dem.

Mulighetene for å bygge på og under plassen er utredet flere ganger tidligere, medgir Aschim.

– Konseptet i mulighetsstudien er å grave en sirkulær byggegrop med en utvidet sokkel, den vil enkelt sagt presse vannet ut til siden, som igjen bidrar til å forsterke hele konstruksjonen.

– De tidligere utredningene gir ikke inntrykk av at dette blir enkelt eller billig?

– De andre rapportene bygger på helt andre byggegroper enn den som er foreslått nå, sier Aschim.

Git: main, Build env: production, running in production mode, Sanity: production