Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Mangel på strøm kan bety full stans for industrisatsing på Innlandet. Nå krever Raufoss industripark at reglene for hvem som skal få strøm, endres.

Industripark vil stå først i strømkøen

VIKTIG FOR FYLKET: Wenche Eriksen jobber i produksjonen i Raufoss Industripark, Innlandets viktigste industriklynge. Over 2500 arbeidere produserer årlig verdier for 12 milliarder kroner herfra.
Foto: Tom Henning Bratlie

Hvis Innlandet var en kropp, ville Raufoss Industripark vært hjertet. Over 2500 ansatte i 50 bedrifter jobber her for å lage alt fra bildeler, ammunisjon og propantanker som eksporteres til kunder i utlandet.

Til sammen omsetter bedriftene i industriparken for 12 milliarder kroner i året. I 2030 er målet å være dobbelt så store i verdiskapning og ansatte. Nå setter høye priser og usikker tilgang på ny kraft kjepper i hjulene for planene.

Analyser fra blant annet fra Statnett og DNV tyder på at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2026.

Ber om nye regler

– Politikerne må klare å prioritere hvordan vi kan bruke krafta vår på best mulig måte. Raufoss har i sammenligning med andre aktører, et lavt strømforbruk og en høy eksportverdi, sier Øivind Hansebråten, administrerende direktør i Raufoss industripark.

Han mener det er uholdbart at bedrifter som vil etablere seg eller utvide i Industriparken, ikke vet om de vil få strømmen de trenger for å satse. I dag bestemmes tilgang på strøm, litt forenklet, etter førstemann til mølla-prinsippet.

Tilknytningsplikta gjør at nettselskapene ikke kan nekte aktører tilgang til nettet, så lenge det er driftsmessig forsvarlig. Det gjøres ikke forskjell på om strømmen skal brukes til et datasenter som gir svært få arbeidsplasser, eller industrisatsinger som kan gi tusenvis av nye jobber.

Hansebråten mener denne modellen ikke lenger er bærekraftig. Han ber politikerne sikre et regelverk som gir tydelige føringer om hvem som skal sikres strøm når det ikke er nok til alle.

– Vi trenger mer kontroll på markedet og ikke minst hvilke industriprosjekter som skal elektrifiseres og prioriteres til å få strøm. Det må vektlegges samfunnsøkonomisk verdi bak avgjørelsene som er i tråd med de politiske prioriteringene for eksport, arbeidsplasser og verdiskapning, sier Hansebråten.

Han legger ikke skjul på at han tror Raufoss vil komme godt ut av det hvis politikerne gjør samfunnsmessig nytte til et kriterium for krafttilgang. Industriparken har regnet ut at for hver terawatt-time kraft de bruker, produserer de verdier for 74 milliarder kroner. 95 prosent av varene som produseres, eksporteres til utlandet. Regjeringen har satt som mål å øke fastlandseksporten med 50 prosent

Han mener politikerne må vise handlekraft for å gi næringslivet forutsigbarheten de trenger for å satse.

– Krafta må tilbake under politisk kontroll. Markedet i dag er dysfunksjonelt og gir ikke forutsigbarhet til verken industrien eller husholdningene. Nå må Stortinget ta langsiktige grep for å få markedet og prisen under kontroll, sier Hansebråten.

Får brei støtte

Signalene fra Raufoss får stort gehør hos partiene på venstresida.

– Dette er en veldig nødvendig debatt. Behovet for kraft øker, og det er fare for at kraft blir et knapphetsgode, sier Hadia Tajik, medlem i energikomiteen for Arbeiderpartiet.

Det offentlig oppnevnte Strømnettutvalget, som la fram sine anbefalinger i sommer, så flere problemer med dagens nøytrale tildelingssystem, men mente det var store utfordringer med å gi tilgang på kraft basert på politiske kriterier.

Tajik mener likevel man må se på muligheten for å bruke kriterier som arbeidsplasser og bidrag til å kutte klimautslipp.

«Krafta må tilbake under politisk kontroll. Markedet i dag er dysfunksjonelt.»

Øivind Hansebråten, administrerende direktør i Raufoss industripark

– Det er helt riktig at det er dilemmaer, men realiteten er at vi må prioritere bedre, sier Tajik.

Hun understreker at et nytt tildelingssystem må være forutsigbart for investorer og bedrifter som søker.

– Noe annet vil være svært uheldig for utviklingen til norsk industri og konkurransekraft. Det kan ikke være politisk utpekning av hvem som skal få. Vi har ikke gode erfaringer med at man politisk velger hvem som skal være vinnere og tapere i framtida, sier Tajik.

Hun forteller at hun vet at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er opptatt av problemstillingen.

Haster å endre

Det er også Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.

– Her treffer Hansebråten blink. Det holder ikke å kappes om urealistiske utbyggingsplaner om vi går mot kraftunderskudd allerede i 2026. Vi må diskutere hvordan vi skal prioritere strengere og ut ifra hva som er samfunnsnyttig, sier Marhaug.

Hun påpeker at også miljøbevegelsen støtter kravet om at samfunnsnytte skal med når man bestemmer hvem som får strøm. Både Naturvernforbundet og klimastiftelsen Zero har tatt opp dette i høringssvar til Strømnettutvalget.

– Raufoss Industripark peker på noe helt essensielt. Vi er nødt til å prioritere ny kraftbruk i årene framover. Da må klima, sysselsetting og verdiskapning legges til grunn for prioriteringene som gjøres, sier Lars Haltbrekken, energipolitisk talsperson i SV.

Han er klar på at regjeringen er forpliktet til å levere løsninger.

– SV fikk i forbindelse med Energimeldingen gjennomslag for at regjeringen skal komme tilbake med forslag til hvordan dette kan gjøres, sier Haltbrekken.

Git: main, Build env: production, running in production mode, Sanity: production