En IT-sprekk i Nav har ført til at personer som får avslag på sykepenger, må vente i opptil 52 uker på svar på klagen. Hjelpeorganisasjonen Caritas møter mange av de 4240 personene som nå står i sykepengekø hos Nav. Rådgiver i Caritas, Natasza Bogacz, sier at arbeidsinnvandrere er ekstra sårbare for å havne i køen. Det har store konsekvenser for dem.

– Mange av de vonde historiene jeg hører, begynner med avslag på sykepenger. De sier «alt gikk galt da jeg måtte vente i månedsvis på sykepenger. Jeg mistet bolig, jeg mistet alt», sier Bogacz.

Det finnes ikke noen inntektssikring for dem som venter på sykepenger. De er henvist til økonomisk sosialhjelp, som utgjør mellom 6000 og 7000 kroner. For å få sosialhjelp må man bruke opp alt av oppsparte midler og gjerne selge bil og bolig.

– Våre brukere har ikke bil og bolig, så de kunne gjerne søkt om sosialhjelp, men de har ikke rett til det, sier Bogacz.

Får ikke sosialhjelp

Hun viser til at mange arbeidsinnvandrere ikke oppfyller kravene til å få personnummer, men heller har D-nummer. Da får de ikke sosialhjelp.

Det betyr at de står uten ei krone mens de venter på sykepenger. Bogacz sier at flere som tar kontakt med henne, forteller at Nav-veilederen har oppfordret dem til å reise til hjemlandet.

Jurist hos Caritas, Lejla Maloku Valsgaard, sier at folk som står uten inntekt, indirekte presses til å begå kriminalitet.

– Det er nesten så systemet legger opp til at du skal jobbe svart eller selge kroppen din mens du er syk for å overleve, sier hun.

Fatale konsekvenser

Valsgaard frykter at en del folk ikke vil ha sympati for en arbeidsinnvandrer som venter på sykepenger.

– Men lakmustesten er å spørre «hvordan ville dette påvirket meg?» For meg og alle jeg kjenner, ville det å ikke få sykepenger i ett år, ha fatale konsekvenser, sier hun.

Valsgaard mener Nav ikke bør kunne komme unna med å skylde på et komplisert IT-prosjekt. Hun kommer til å klage inn den lange saksbehandlingstida for Sivilombudet.

– Dette er en kjempestor systemsvikt. Det er ikke nok å si at vi oppdaterer dataprogrammene våre, sier hun.

Konflikt med arbeidsgiver

I desember i fjor sa det regjeringsnedsatte Arbeidsinnvandrerutvalget at arbeidsinnvandrere er lette å utnytte for useriøse arbeidsgivere. Caritas’ veiledere møter gjerne personer som har to ulike utfordringer med arbeidsgiver når de blir syke.

– Noen har en passiv arbeidsgiver som bare lar være å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Andre har en arbeidsgiver som aktivt bestrider sykmeldingen og nekter for at arbeidstakeren er syk, sier Bogacz.

Hun sier at Caritas ofte møter arbeidstakere som jobber for arbeidsgivere som har en slags friskhetspraksis. Man skal ikke bli syk.

– Vi opplever at arbeidsgiver bestrider sykmeldingen uten grunn. For eksempel fordi de er i konflikt med arbeidstaker eller for å slippe å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Man kan kanskje klare seg uten sykepenger i de 16 dagene arbeidsgiverperioden varer. Men når arbeidsgiver bestrider sykmeldingen, blir Nav skeptisk og har lettere for å avslå, sier Bogacz.

Dokumentasjonskampen

Da begynner kampen for å dokumentere at arbeidsgiveren tar feil. Dette er ikke bare lett for arbeidsinnvandrere med D-nummer, som ikke har rett til fastlege. De har gjerne ikke samlet all sykehistorikken sin på én plass.

– De har ofte begynt reisa hos legevakta, gått noen ganger hos privat lege og vært på sykehuset. De får ikke samlet sykdomshistorikken og dokumentasjonen som Nav trenger på ett sted, sier Valsgaard.

Dette har de gjerne et par uker på å klare. Bogacz sier at dette er for kort tid for mange.

– Du må rekke å få med deg at Nav har etterspurt ytterligere dokumentasjon, lese brevet, dra til Caritas og skjønne hva som egentlig står der, be om hjelp til å skaffe papirene og sende dem. Dette er sjukt komplisert og et eget fag i seg selv, sier Bogacz.

«Det er nesten så systemet legger opp til at du skal jobbe svart eller selge kroppen din for å overleve.»

— Lejla Maloku Valsgaard, jurist hos Caritas

Hun leser opp et avslag fra Nav for en person som hadde søkt sykepenger. Bogacz vil vise fram hvor vanskelig det er for personer uten norskkunnskaper å kommunisere med Nav. I vedtaket står det at denne personen har fått tilstrekkelig anledning til å opplyse Nav i saken.

– Denne personen fortalte meg at hun var blitt innkalt til et møte sammen med Nav og arbeidsgiver. Møtet foregikk på norsk og delvis på engelsk. Personen hadde ikke forstått hva de andre i møtet sa. Og dette beskriver Nav som at hun har fått anledning til å belyse saken, sier Bogacz og rister på hodet.

Innleide ansatte er utsatt

En gruppe arbeidstakere er spesielt sårbare når de blir syke: ansatte i bemanningsbyrå i deltidsstillinger og rotasjonsarbeid. Deres søknad om sykepenger vurderes etter folketrygdloven § 8-47, der det kreves at brukeren skal kompenseres for et framtidig inntektstap. Da må arbeidstakeren bevise at det er planlagt at man skal jobbe, forklarer Valsgaard.

– Arbeidsgivere som velger å ikke tolerere sykdom, legger gjerne opp arbeidsplanene sånn at de som er syke, ikke får vakter før om flere måneder. Da har man ikke noen plan å vise til og ikke rett på sykepenger, sier hun.

Valsgaard har nylig bistått en mann som jobber i bemanningsbyrå med å påklage avslaget. Han hadde glemt å legge arbeidsplanen sin ved sykmeldingen og fikk avslag.

– Dette er en slurvefeil som enhver person kunne gjøre. Etter at klagen ble sendt til Nav, spurte mannen meg hvor lang tid det ville ta å få svar. Da jeg gikk inn på nettet og leste at behandlingstida er ett år, kunne jeg ikke forstå at dette er rett.