Prins Hal, den litt retningsløse, rebelske tronarvingen i Shakespeares kongedramaer, er kjent for å gjennomgå en av litteraturhistoriens mest rivende karakterutviklinger. I «Henry IV» er han uinteressert i kongelige plikter, men desto mer interessert i publiv og atspredelser. Når han har overtatt tronen i det neste stykket, «Henry V», blir han transformert; brått er han fast og elsket av folket. Det siste stykket er Kong Charles’ klare favoritt, får vi vite i «Spare», den bortkomne prins Harrys bok, som utkom denne uka. Hvor interessant er det ikke at Charles identifiserer seg med Prins Hal?