Tigray-opprørerne har overgitt våpnene sine etter to års blodig krig. Men fravær av krig i Tigray er ikke synonymt med fred i Etiopia, påpeker forsker.
Denne uka skjedde noe som få hadde sett for seg for bare tre måneder siden.
Drøye to måneder etter at en fredsavtale ble signert i Pretoria i Sør-Afrika, overga opprørerne i Etiopias Tigray-region, Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF), tunge våpen til regjeringsstyrkene.
«Vi håper og forventer at dette vil bidra stort til å framskynde full implementering av avtalen», tvitret talsperson for TPLF Getachew Reda.
Under seremonien overga opprørsstyrkene tunge våpen som pansrede stridsvogner, raketter og bombekastere. Det hele er «et skritt i riktig retning» for å få en endelig slutt på den katastrofale krigen, ifølge Den afrikanske union.
Kamper brøt ut høsten 2020 etter at TPLF angivelig angrep nasjonale militærbaser i Tigray-regionen hvorpå Etiopias statsminister Abiy Ahmed satte ut hæren for å arrestere opprørsledere.
TPLF, som dominerte etiopisk politikk i flere tiår før Abiy kom til makta i 2018, hadde utfordret ham i månedsvis.
Krigen har vært preget av manglende tilgang, desinformasjon og motstridende narrativ. Forskere ved Universitetet i Ghent anslo i august 2022 at mellom 385.000 og 600.000 mennesker har dødd av krigsrelaterte årsaker.
Aktører på begge sider av konflikten anklages for grusomheter som massakrer og seksuell vold, men kanskje de regjeringsallierte eritreiske styrkene i aller størst grad.
Regjeringen har isolert regionen, kuttet strøm og telekommunikasjon og begrenset mat og andre forsyninger for Tigrays over fem millioner innbyggere.
2. november i fjor kom det store gjennombruddet. Da signerte regjeringen og Tigray-opprørerne en avtale om permanent våpenhvile. Det har allerede ført til at flyavganger til og fra Tigray er gjenopptatt og strømtilgang og telekommunikasjon sakte, men sikkert gjenopprettes. Siste utvikling er at TPLF denne uka overga sine tunge våpen til regjeringen.
– Det vi ser nå, er en veldig stor konvensjonell krig på størrelse med Ukraina-krigen, som holder på å gå i retning av fred, sier NMBU-professor og Etiopia-kjenner Stig Jarle Hansen.
Avtalen kom som en overraskelse på ham og mange andre. Flere analytikere beskriver avtalen som et pinlig nederlag for TPLF. Etiopia-kjenner Kjetil Tronvoll beskrev den som «mer en kapitulasjon enn en våpenhvile».
Lovise Aalen, forsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI), kom hjem fra Etiopia på onsdag. Der har hun snakket med både kolleger i akademia og andre om den nye fredsavtalen. På telefon beskriver hun avtalen som en «elitepakt» mellom TPLF og regjeringen. Hun sier det er vanskelig å få sikker informasjon, men at det ryktes at partene er villige til å legge ting bak seg og kanskje til og med samarbeide i framtida.
Sånn hun ser det, er det to åpenbare utfordringer som gjenstår: Rolla til regjeringens allierte i krigen, de eritreiske styrkene og amhara-styrkene, og kanskje aller mest den uavklarte statusen til Vest-Tigray. Det er et omstridt område med en etnisk sammensatt befolkning som for tida kontrolleres av amhara-styrkene.
– Det området var den store grunnen til at amharenes irregulære styrker ble så viktige i krigen mot TPLF – det var det som virkelig mobiliserte dem, sier Aalen.
– De har lenge hatt en kampanje for å få endret grensene mellom Tigray og Amhara for å ta tilbake områder som de mener tilhører dem. Så når krigen brøyt ut så hadde de ventet på dette lenge.
Ifølge avtalen skal områdets status avgjøres ved hjelp av grunnloven, men hvordan det skal gjøres i praksis, er uklart.
– Dersom man gir området tilbake til Tigray, vil det ganske sannsynlig føre til en sterk motreaksjon fra amhara-grupperinger, påpeker Aalen.
Også Stig Jarle Hansen mener at Vest-Tigrays uavklarte status utgjør det største skjæret i sjøen framover.
– Spørsmålet er om Abiy virkelig har kontroll over amhara-militsen, men «so far, so good». Det virker som de har det, sier han og legger til:
– Eritrea var den store elefanten i rommet, siden de ikke var nevnt i avtalen. Men 30. desember så ser det ut som eritreerne faktisk begynte å trekke seg tilbake.
Hansen tror dessuten at «eliteavtalen» er omstridt på grasrota på grunn av dens manglende vektlegging av overgrepene som er begått mot sivilbefolkningen gjennom krigen.
«Det er rollen til tredjepartene som er jokeren her.»
— Lovise Aalen, Etiopia-kjenner
Beskyttelse av sivilbefolkningen i tida som kommer, vil bli viktig for at avtalen også skal ha legitimitet blant vanlige folk, mener Aalen – særlig når det rapporteres om at eritreiske styrker fortsatt er til stede i Tigray.
– Eritreerne sier at de har trukket seg ut fra sentrale byer, men så kommer det hele tida rapporter om at de fremdeles er der og at hvis de trekker seg tilbake så gjør de det samtidig som de plyndrer.
Det er en stor jobb igjen å gjøre for å sikre at lokalbefolkningen har tilgang på grunnleggende tjenester, humanitær bistand og medisinsk hjelp. Mange tjenester er gjenåpnet, som visse banker og flyavganger, men observatører melder ifølge Aalen at det i praksis fortsatt er store utfordringer i vanlige tigrayers liv.
Hansen ser på gjenoppbygging som avgjørende for å sikre langvarig fred.
– Mye av skaden er i Tigray, så hvis man ikke får en rettferdig gjenoppbyggingspolitikk, kan det skape sår i det etiopiske samfunnet, sier han.
På spørsmål om Aalen tror at dette er slutten på Tigray-krigen, svarer hun ja – men:
– Det er rolla til tredjepartene som er jokeren her, sier hun og påpeker at man allerede nå ser alvorlige konflikter pågå i den sentrale Oromia-regionen, mellom Oromo Liberation Front og regjeringen.
– Så det er et lappeteppe og et konfliktbilde i konstant endring i Etiopia. Etiopierne som jeg snakket med nå i Addis er veldig urolige for situasjonen i Oromia.
Aalen påpeker at den umiddelbare trusselen mot sentrale myndigheter ikke er like sterk fra Oromia som den var fra opprørerne i Tigray.
– Der kan man kanskje få en lavintensitetskonflikt som ikke vil løses, og at en del av konfliktene vil utspille seg der som en slags proxy for andre ting, sier hun.
– Så det er urolig og uforutsigbart mer enn noensinne, vil jeg si. Det er vanskeligere reise i mange deler av Etiopia akkurat nå fordi man ikke vet hva som skjer på bakken, og det er en ny situasjon.
Men, understreker Aalen, hvis avtalen virkelig får slutt på de sivile lidelsene i Tigray, er det et «enormt framskritt».
– Vi er veldig opptatt av hva som skjer i Ukraina, men det er kanskje snakk om større sivile tap i Tigray, avslutter hun.
