Et rom å leve i

For Georges Perec ble skriften et møtepunkt mellom det kollektive og det individuelle minnet.

Miriam Stendal Boulos

INNOVATIV: Georges Perec var opptatt av ikke å gjenta formlene han brukte i de ulike bøkene sine. FOTO: DEUTSCH JEAN-CLAUDE, PARIS MATCH ARCHIVE/GETTY IMAGES

Det er førti år siden Georges Perec (1936-1982), en av de mest originale skikkelsene i fransk litteratur i det 20. århundre, gikk bort. Da han bare 45 år gammel døde av lungekreft, etterlot han seg et stort, originalt og formmessig eksperimentelt forfatterskap. Han har vært en inspirasjonskilde for utallige forfattere, som minnes ham i takknemlighet for alle de mulighetene han viste frem i litteraturen. Av de mest kjente for norske lesere, er kanskje årets nobelprisvinner i litteratur Annie Ernaux, som i Perec fant en vei til den kollektive fortellingen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Nordisk råd

Har det litterære blitt irrelevant?

Når en tidligere kultursjef heller vil se på tv enn å lese samtidslitteratur, er det ikke sikkert det bare er konsentrasjonen som har sviktet.

Victor Malm (Kultursjef i Expressen)

HØYT OG LAVT: Tidligere kultursjef i Göteborgs-Posten, Björn Werner, ville heller se på tv-serien «The White Lotus» enn lese årets Augustpris-kandidater. Her Sydney Sweeney i rollen som Olivia og Brittany O’Grady i rollen som Paula. FOTO: HBO

I fjor sluttet Björn Werner som Göteborgs-Postens kultursjef, flyttet til Stockholm og begynte å jobbe som frilans. Siden har han lyktes i å forårsake et opprivende kulturbråk, kanskje det verste siden den harde Peter Handke-debatten i 2019 eller kulturmannsfeiden 2015, da Karl Ove Knausgård døpte Sverige til kyklopenes land.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Dobbelt ærend

«Et land av snø og aske» er en tung og vanskelig historie servert i lett og underholdende innpakning.

Geir Pollen

FORSKER: Petra Rautiainen har forsket på samisk representasjon i finske medier. Det temaet er et bakteppe for romandebuten. Foto: Jonne Räsänen

"Petra Rautiainen"

Et land av snø og aske

Roman

Oversatt av Thomas Brevik Kjærstad

Gyldendal 2022, 277 sider

Etter at Finland våren 1941 gikk med i krigen på Nazi-Tysklands side for å nedkjempe dødsfienden Sovjetunionen, etablerte Wehrmacht en armé på drøyt 230.000 mann, inkludert leirer for særlig russiske krigsfanger, i det nord-finske landskapet Lappland. Det tysk-finske våpenfellesskapet varte til høsten 1944. Det var da for lengst klart at tyskerne kom til å tape krigen, og finnene innså at de var havnet på feil side av frontlinjen. 4. september 1944 trådte en fredsavtale med Sovjet i kraft, og den tyske såkalte Lapplandsarmeen innledet umiddelbart tilbaketrekningen. Underveis brente troppene alt de kom over av bebyggelse, en ulykke lapplendingene delte med naboene i Finnmark og Nord-Troms.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn