Det siste året har en rekke svært rike nordmenn valgt å flytte utenlands, blant dem Aker-eier Kjell Inge Røkke, Læringsverkstedet-grunnleggerne Hans Jacob og Randi Sundby, og Sector-grunnlegger Jørgen Dahl. Det har fått alarmklokkene til å ringe i NHOs hovedkvarter på Majorstuen. De mener det skyldes næringsfiendtlig politikk og ber om skattekutt.

Det er ikke konklusjonen til Ragnar Torvik. Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og ledet skatteutvalget nedsatt av Solberg-regjeringen, som leverte sin innstilling rett før jul.

Han tror de samfunnsmessige konsekvensene av at flere av de rikeste flytter utenlands, er relativt begrensede.

– Om de flytter ut, men fortsetter investeringene som før, vil litt enkelt sagt konsekvensene være begrenset, bortsett fra tapte skatteinntekter. Det er jo penger, men en liten andel av de totale skatteinntektene, sier han til Klassekampen.

Han viser til at det dreier seg om personer som har tjent store penger på investeringer i Norge, og at flere av dem har uttalt at de kommer til å fortsette med det.

Fortsatt investering

En frykt flere har uttrykt rundt utflyttingen, er at det vil bli mindre investeringer i norsk næringsliv, og dermed mindre verdiskaping og færre arbeidsplasser. Torvik sier det avhenger av hvor stor tiltro man har til at kapitalmarkedene fungerer.

– Om kapitalmarkedene fungerer godt, da vil lønnsomme investeringer i Norge fortsatt få kapital. Jo bedre kapitalmarkedene fungerer, jo mindre blir konsekvensene av at noen flytter ut, utdyper han.

– Og hva tror du om kapitalmarkedene?

«Om kapitalmarkedene fungerer godt, da vil lønnsomme investeringer i Norge fortsatt få kapital.»

— Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU

– Jeg tror at kapitalmarkedene i hovedsak fungerer godt, så det som er lønnsomme investeringer i Norge, blir gjennomført. Da blir det begrenset effekt.

Ikke så høy skatt

Frederik Zimmer er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og satt også i skatteutvalget. Han peker på at det ikke er noe nytt fenomen at enkelte rike mennesker flytter ut av Norge fordi de mener skattenivået er for høyt, men at den samlede effekten av økt formue- og utbytteskatt har økt frekvensen.

– Har vi et høyt skattenivå i Norge?

– Det er ikke fullt så høyt som folk ofte tror. Skattenivået beregnes gjerne som skattene andel av bruttonasjonalprodukt. Der ligger Norge over gjennomsnittet i OECD, men klart under både Sverige og Danmark, for eksempel. Nordmenn tror ofte vi er det høyest beskattede landet i verden, det er slett ikke sant.

Vil stramme til

En anbefaling Torvik-utvalget kom med, var å fjerne den såkalte femårsregelen, som gjør at man kan slippe å betale skatt på aksjesalg etter at fem år har gått, selv om verdien er tjent opp mens man bodde i Norge. I budsjettavtalen mellom Ap/Sp-regjeringen og SV ble de enige om å oppheve den regelen med umiddelbar virkning. Det vil nok få effekt, sier Torvik.

– Man kunne før fjerningen av femårsregelen spare mange ganger mer ved å utnytte denne, enn det man sparer på lavere formuesskatt i for eksempel Sveits. Femårsregelen var et veldig sterkt insentiv for utflytting, i forhold til formuesskatten.

– Er de innstrammingene som nå er gjort nok?

– I utvalget påpekte vi også at det ville vært en fordel med strammere regler ut over det. En løsning kan være noe av det Tyskland gjorde for ett år siden: De innført en utflyttingsskatt. Om man har et uoppgjort forhold, selv om det ikke er realisert, må man betale skatt når man flytter ut, og så kan man avbetale over sju år. Per i dag er det uklart hvilke EØS-rettslige hjemler vi har for å innføre noe slikt, så det bør utredes videre.