Historier om vår tid

Her er 2022 fortalt gjennom noen av menneskene Klassekampen møtte i året som har gått.

Opp av mørket: I trappa ned til en T-banestasjon i Kharkiv står Ekaterina og får etterlengtet sol i ansiktet. I likhet med rundt 400 andre har hun flyttet ned til undergrunnsstasjonen for å være i sikkerhet fra russiske angrep mot storbyen øst i Ukraina. Foto: Christopher Olssøn

I mai møter Klassekampen 40 år gamle Ekaterina utenfor inngangen til en T-banestasjon i storbyen Kharkiv, øst i Ukraina. I to og en halv måned har Russland dundret løs mot byen med artilleri, og T-banestasjonen har blitt et midlertidig hjem for over 400 personer. Ekaterina bodde aleine i en blokk nær T-banestasjonen, men turte ikke å bli værende etter at naboen hennes ble drept i et bombardement 7. mars.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Med andre ord

Arbeidets løgn

Med staten tilbake i den gamle rollen som eier og tukter blir løgnen om arbeidet synlig.

Nils Rune Langeland (Historiker)

TROLLET I FOSSEN: Høsten i 1913 reiste Theodor Kittelsen til Rjukan for siste gang. Flere år tidligere hadde den folkekjære kunstneren fått i oppdrag av Sam Eyde å lage akvareller som fortalte om kraft- og industrireisingen i Telemark. «SVÆLGFOS» (1907), AKVARELL AV THEODOR KITTELSEN (1857–1914)

En vakker høstdag i 1913 ble den mektige Rjukanfossen åpnet til ære for den kjente og kjære maleren av norske eventyr, Theodor Kittelsen. Hans siste reise var til Norsk Hydros anlegg. Skaperen av den berømte elektriske lysbuen, Sam Eyde, hadde gitt Kittelsen oppdraget å male industrireisingen som et eventyr. Eyde så bedre enn noen at Norge som en moderne industrinasjon var et totalkunstverk. Det var billig elektrisk kraft i de norske fossene som skulle skape dette eventyret.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

En ny retning

I morgen innsettes Lula da Silva som president i Brasil – igjen. Vil han klare å stake ut en ny kurs for landet?

Einar Braathen (Forsker ved OsloMet og fagansvarlig for Brasil i Store Norske Leksikon)

FUGLEN FØNIKS: Luiz Inácio Lula da Silva ble den første arbeideren i Brasils historie som vant et presidentvalg, i 2002. Han ble historisk på ny da han seiret knapt over sittende president Jair Bolsonaro i oktober. Foto: Caio Guatelli, AFP/NTB

I oktober 2002 ble Luiz Inácio Lula da Silva den første arbeideren i Brasils historie som vant et presidentvalg. Tjue år seinere ble Lula historisk på ny: etter seieren over Jair Messias Bolsonaro 30. oktober ble lederen for Arbeidernes Parti (PT) den første i landet som hadde vunnet tre presidentvalg. Men seieren var utrolig knapp (50,9 prosent) og usikkerheten var stor: For det første, ville den tidligere militæroffiseren Bolsonaro og hans høyreekstreme tilhengere respektere demokratiet, godta nederlaget og bidra til et fredelig maktskifte? For det andre, ville Lula kunne forvandle en utrolig bred valgallianse til en handlekraftig regjering som kunne stake ut en ny retning for landet?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn