Det er 31. oktober. Jeg er på Parkteatret scene. Foran meg står fire britiske musikere i 20 årene, godt gjemt bak hvite laken, svarte solbriller og urbane hodeplagg. Vokalisten famler rundt i halvblinde og gjentar mellom låtene: «This was such a bad idea». Etter et skuffende lite uhyggelig sceneskifte er det klart for kveldens hovedattraksjon.