Fortsatt minnes jeg «Forest of my Eye», den norske kunstneren Tiril Hasselknippes (f. 1984) utstilling i Oslo tidlig i 2019, med særlig glede: I Kunstnerforbundets på alle måter klassiske overlyssal hadde hun plassert en serie søylelignende betongskulpturer – i rytmisk skiftende høyde – i to grupper som sammen utgjorde noe i nærheten av en sirkel midt i rommet. «Forest of my Eye», som den sjeldent visuelt appellerende installasjonen het, ble med rette kjøpt inn av Nasjonalmuseet.