SAMMEN PÅ SCENEN: Ukrainske Oleksandra Matvijtsjuk, russiske Jan Ratsjinskij og belarusiske Natallia Pintsjuk møtte pressen samlet i går. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Da tre alvorstyngede fredsprisvinnere i går traff pressen under Nobel-instituttets lysekroner, startet det kanskje ikke helt sånn Nobelkomiteen hadde håpet på. Det første spørsmålet gikk nemlig ikke til Senter for sivile rettigheter i Ukraina, til den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial, eller til Natallia Pintsjuk, kona til den fengslede belarusiske dissidenten Ales Bjaljatski
Spørsmålet gikk til Nobel-leder Berit Reiss-Andersen. Det kom fra en ukrainsk journalist som sa at utdelingen var svært kontroversiell i Ukraina. Hvorfor hadde de ukrainske vinnerne blitt puttet sammen med noen fra land som angriper dem?
Før pressekonferansen var det knyttet en viss usikkerhet til hvordan seansen ville foregå. Det hadde på forhånd blitt kjent at ukrainske Oleksandra Matvitsjuk ikke ville stille til det tradisjonelle fredsprisintervjuet sammen med de andre vinnerne. Memorials styreleder Jan Ratsjinskij hadde svart at han forsto ukrainernes valg, at det er «kompliserte forhold». På Nobelinstituttet kom de i alle fall sammen inn i rommet, og satt ved siden av hverandre. Matvitsjuk understreket at hun respekterer Memorial.
Men da fredsprisen ble offentliggjort tidligere i høst, reagerte altså mange ukrainere med sinne. De likte ikke at også en russisk organisasjon skulle få fredsprisen samtidig som Russlands krigsmaskineri tar ukrainske liv. Volodymyr Zelenskyjs rådgiver Mykhajlo Podolijak hevdet at verken russere eller belarusiske organisasjoner hadde klart å organisere noen krigsmotstand.
De ukrainske reaksjonene er et av mange uttrykk for hvor ødeleggende Russlands ni måneder lange ulovlige krig har vært. Den har skapt et hat som vil vare etter at krigen er over, og økt avstand mellom aktører som egentlig har mye felles.
Noe av det samme kom til syne i både Ukraina og Latvia denne uka. Da ble den liberale, uavhengige russiske tv-kanalen Dozjd, som siden i vår har sendt fra Latvia, stengt av latviske myndigheter. Det skjedde etter anklager om at kanalen angivelig hadde uttrykt støtte til russiske styrker i Ukraina-krigen, noe som førte til at journalisten det gjaldt, umiddelbart fikk sparken.
«Før pressekonferansen var det knyttet en viss usikkerhet til hvordan seansen ville foregå»
Dozjd blir likevel kastet ut av Latvia, noe mange ukrainere feirer. Andre steder ble avgjørelsen møtt med vantro og kritikk. Ikke minst fra Vladimir Putin-kritiske russere som Aleksej Navalny, men også fra vestlige Putin-kritikere som USAs tidligere Russland-ambassadør Michael McFaul.
Stengingen av kanalen er en av flere krigsreaksjoner også mange Putin-kritikere mener framstår som uheldig russofobi, som rammer opposisjonelle russere, undergraver russisk motstandskamp og styrker Putin. Visumstans og boikott av russisk kultur og akademia har også blitt sett som del av dette bildet.
Etter Ukrainas vellykkede motoffensiv i høst har krigens frontlinjer igjen fryst fast. Samtidig satser russerne på å gjøre vinteren til et helvete for den ukrainske sivilbefolkningen, og dermed øke presset på Zelenskyj og hans vestlige allierte.
Fra scenen på Nobelinstituttet mente i går den ukrainske fredsprisvinneren Oleksandra Matvitsjuk at mer krig er nødvendig om det noensinne skal bli fred. Hun mener Vesten må hjelpe Ukraina med å frigjøre alle okkuperte områder, inkludert Krimhalvøya. Det er uklart hvilken støtte et slikt Krim-ønske har hos vestlige allierte, ikke minst i USA. I går sa Nato-sjef Jens Stoltenberg til NRK at han frykter krigen eskalerer til krig mellom Nato og Russland.
På det ukrainske spørsmålet om hvorfor Nobelkomiteen hadde utnevnt også russiske og belarusiske vinnere, svarte Nobel-leder Andersen at komiteen ville sende et budskap: At «noen ganger må en innsats for fred også ligge hos sivilsamfunnet og ikke hos stater aleine».
Og kanskje kan prisen, på tross av kompliserte forhold, motvirke en krigståke-framstilling der russere ikke kan være individer eller grupper med interesser som bryter med Russlands krigføring. Memorial-leder Rajinski understreket i alle fall at det fortsatt finnes mange folk i Russland som ønsker seg og kjemper for et helt annet land enn krigsmaskinen Putin skaper.
Ukraina
Store kamper i Bakhmut
Russland forsøker å gjennomføre en sjelden motoffensiv i Donetsk.
Hard kamp: En beboer I Bakhmut forlater en utbombet boligblokk, etter russisk artilleriangrep sist onsdag. Foto: LIBKOS/AP/NTB
Nesten hver dag blir den ukrainske soldaten Oleksander Matvijenkos posisjon i byen Bakhmut i Donetsk oblast angrepet.
«Vi skyter dem. De sender flere. Det slutter aldri. Det er så mange av dem», sier han til avisa Wall Street Journal.
Kampen om Bakhmut er nå det største pågående slaget i krigen i Ukraina. Byen har blitt en utbombet slagmark omringet av skyttergraver.
Ukrainske forsvarsmyndigheter har sagt at femti til hundre russiske soldater dør hver dag i Moskvas offensiv.
Russisk offensiv
Ukrainske offensiver i oblastene Kharkiv og Kherson denne høsten har tvunget Russland inn i en defensiv posisjon langs nesten hele fronten i Øst-Ukraina. Unntaket er Bakhmut og byen Avdijivka lenger sør i Donetsk.
Nå er nesten hele Russlands offensive slagkraft sendt inn mot den lille byen, melder The Economist.
Uklare motiver
Tormod Heier, professor ved Forsvarets stabsskole, sier det ikke er lett å antyde hvorfor Russland satser så mye ressurser på Bakhmut.
– Omfanget av kostnadene står nok ikke helt i stil med den taktiske gevinsten, sier han.
Likevel peker han på Donetsk sin symbolske verdi som en av de annekterte områdene, byen Donetsks posisjon som et knutepunkt og Russlands ønske om å slite ned ukrainske styrker som mulige årsaker.
Han forteller også at den paramilitære Wagner-gruppa leder kampene i Bakhmut.
– Innad i de russiske styrkene er det en intern maktkamp, så Wagner vil kunne vise til en taktisk seier på slagmarka, sier Heier.
ReportasjeRussland
Tilpasser seg straff
Etter starten av krigen har EU og USA innført omfattende sanksjoner mot Russland i flere bølger. Samtidig går livet i Moskva sin vante gang – nesten.
Morten Risberg (tekst og foto), Moskva
Handletur: Alt har blitt dyrere, sier journaliststudentene Ksenia og Dasha på kjøpesenteret Gum and Chum i Moskva. Likevel får de stort sett tak i det de er på jakt etter.
Det er starten av desember i Russlands hovedstad, Moskva. Butikker og trær er pyntet med lys og julepynt. Barn, kvinner, menn og familier i tykke frakker trosser kulda for å besøke julemarkedet, som er i full gang på Den røde plass. De kjøper gløgg i bodene og ser på håndverk og julepynt.
Noen hundre kilometer lenger sør pågår en av verdens mest alvorlige væpnede konflikter siden andre verdenskrig. Men her i hovedstaden er det lite på overflata som peker på en nærhet til angrepskrigen.
Sanksjoner som straff
Vestens svar på den ulovlige invasjonen har foreløpig omfattet økonomisk støtte og våpenleveranser til Ukraina, men også massive sanksjonspakker som skal ramme Russlands økonomiske evne til å føre krig.
Samtidig stadfester EU at restriksjonene ikke skal rettes mot det russiske samfunnet. Så hvordan har livet til sivile russere blitt påvirket?
– Vanlige folk har blitt møtt av en generell prisstigning grunnet sanksjonene. Kostnader har gått opp, men veksten har vært ulik i forskjellige segmenter i samfunnet.
Dette sier Dmitri A. Lanko, førsteamanuensis ved School of International relations ved universitetet i St. Petersburg til Klassekampen. Vi møter ham på en ukrainsk restaurant i sentrum av Moskva.
– Sanksjoner på teknologi og luksusvarer har ført til prisstigning på slike produkter – som påvirker de mest velstående i samfunnet.
Luksusvarer har ifølge Reuters et årlig marked på ni milliarder dollar i Russland.
– Men prisene på de billigste produktene har også steget, og dette skader den mest sårbare delen av befolkningen, sa Lanko.
Ifølge russiske statistikksentre har prisene på egg og brød steget med rundt 10 prosent fra februar til desember i år – svinekjøtt, storfekjøtt og importert frukt har økt med over 20 prosent. Importerte søtsaker har økt med mellom 30 og 80 prosent.
Lanko mener den russiske mellomklassen foreløpig er mindre påvirket av sanksjonene.
Dette ser vi tydelig på julemarkedet ved Den røde plass, som er fullt av folk. Oksana og Olad selger tradisjonelle usjanka-luer og strikkevotter i en bod og sier til Klassekampen at de ikke har merket noe forskjell på kundestrømmen fra i fjor.
Eksodus av luksusvarer
Også luksuskjøpesenteret Gum and Chum, som ligger vis-à-vis markedet, er tettpakket med folk som vandrer mellom juletrær og merkevarebutikker. To av kundene er journaliststudentene Ksenia og Dasha
– Alt har blitt dyrere, sier Ksenia med himlende øyne.
Hun og venninna, Dasha, som begge er på jakt etter julegaver til kjærestene, anslår at vanlige utgifter stort sett har økt med rundt 10 prosent siden starten av krigen.
Men i tillegg til prisstigningen har sanksjoner ført til at visse varer er mindre tilgjengelige – i hvert fall fra offisielle utsalgssteder. Etter starten av krigen valgte et større antall vestlige merker og bedrifter å forlate Russland.
Dette ser vi tydelig på kjøpesenteret.
Som normalt: På Den røde plass i Moskva er det ikke mye som minner innbyggerne på angrepskrigen landet fører i nabolandet Ukraina.
Prada, Gucci, Dior og Jimmy Choo er blant mange lokaler i senteret med låste dører og tomme hyller. Utenfor står det «midlertidig stengt» på påklistrete lapper.
– Det er litt trist, sier Ksenia om de tomme lokalene, som var på jakt etter Prada eller Hugo Boss til kjæresten. Men, selv om sanksjonene forsøker å stanse Russlands import av luksusvarer, finnes det måter å få tak i det på, sier venninnene.
– Vi får tak i det meste på internett.
Smutthull i tollen
Dette grunnet Russlands innføring av parallell import.
Loven som godkjenner slik import, ble innført allerede i mars i år. Hensikten var å verne forbrukere, bidra til utviklingen av russisk økonomi og unngå sanksjoner. Takket være loven har utsalgssteder nå lov til å importere produkter via et tredjeland, uten godkjenning eller kontroll fra varemerket selv.
Produktet unngår også dobbel fortolling.
Dette betyr at produkter, som gjerne går via et land i den russiskledede eurasiske økonomiske unionen (Armenia, Kasakhstan, Kirgisistan, Hviterussland), nå ender opp i et utsalgssted i Russland – men ikke i de offisielle butikkene.
Eneste minuset er at «det vil bli litt dyrere», sa president Vladimir Putin da han diskuterte loven i mai. Dette grunnet det ekstra logistikkleddet.
Luesalg: Oksana og Olad selger tradisjonelle usjanka-luer og strikkevotter i en bod i Moskva. De sier de ikke merker noen særlig nedgang fra i fjor.
Lista over produkter godkjent for parallell import inneholder blant annet kosmetikk, klær, bildeler og biler.
Tilsig av nye bilvarianter
Da sanksjonene trådte i kraft, så det russiske bilmarkedet en drastisk prisstigning, og mange trodde det ville bli mangel på biler i forretningene. Ifølge det russiske nettstedet Autonews steg prisene på Hyundai Creta og Toyota Land Cruiser med henholdsvis 70 og 50 prosent fra 2021 til 2022, men takket være parallell import har sistnevnte nå sunket til en 10 prosents økning fra original pris.
I tillegg ønsker Russland å øke nasjonal bilproduksjon i samarbeid med Kina. Et eksempel er nylanseringen av det sovjetiske bilmerket Moskvitch, som ble produsert mellom 1946 og 2001. Planen er å montere 600 eksemplarer ved en russisk fabrikk, med nytt kinesisk design, i slutten av 2022. Håpet er 50.000 kjøretøy allerede i 2023, hvorav 10.000 skal være elbiler, ifølge en pressemelding fra det russiske bilselskapet Kamaz.
Mangelen på vestlige biler har også banet vei for økt handel med Kina, og den kinesiske andelen av det russiske nybilsalget økte også fra 9,5 prosent i mars til 24,3 prosent i juli, ifølge analysesenteret Autostat.
Nye partnere og vestlige ideal
Men tilførselen av nye handelspartnere strekker seg også utenfor bilmarkedet, ifølge Dmitri Lanko.
– Det er ikke kun mer handel med Kina. Da europeiske og amerikanske merker forlot Russland, kom kinesiske, indiske, tyrkiske og til og med nigerianske merker på banen. Det vil selvfølgelig ta tid før slike merker blir kjent offentligheten, men potensialet er stort, forklarer han.
En annen taktikk er å erstatte de flyktende merkene med russiske versjoner – men gjerne med vestlig sminke.
«Da europeiske og amerikanske merker forlot Russland, kom kinesiske, indiske, tyrkiske og til og med nigerianske merker på banen.
Vi får tak i det meste på internett.Ksenia, Moskva-innbygger»
— Dmitri A. Lanko, førsteamanuensis
– Mange i Russland tror at vestlige produkter betyr høy kvalitet. Derfor er det mange ekte russiske merker som forsøker å se vestlige ut, eksempelvis ved å bruke latinske bokstaver i navnet.
Lanko trekker fram historien om Teboil, som ble erstatningen for Shell-stasjoner da det vestlige selskapet trakk seg ut tidligere i år.
Teboil var opprinnelig et finsk oljeselskap, som ble overtatt av Tyskland under krigen og seinere gitt til Sovjetunionen som erstatning. Nå er Teboil eid av russiske Lukoil, selv om det ofte i Russland blir ansett som et vestlig selskap.
– Og Lukoil utnyttet russeres avhengighet til vestlige merker da de skulle døpe om Shell-stasjonene. De valgte heller Teboil, som da muligens blir mer besøkt av de russerne som tenker at vestlig er bedre.
Vestlig sminke
Lignende varianter dukket opp i de gamle lokalene til McDonalds og Starbucks. På et annet kjøpesenter, i utkanten av Moskva, besøker vi både Stars Coffee og «Vkusno i tochka», som begge er nye russiske selskap, men med mistenkelig lik logo og innredning som de tidligere, vestlige eierne.
Mikael var barista på Starbucks før de forlot landet og jobber nå på Stars Coffee i de samme lokalene.
– Men alle produktene er endret, og kaffevariantene er importert fra andre steder enn før, sier han mellom slagene ved espressomaskinen.
Mottakelsen er blandet, mener han.
– 50 prosent synes det er bedre nå, og 50 prosent likte Starbucks bedre.
I etasjen over spiser Vladimir (14) et etter-skolemåltid på Vkusno i tochka, som har tatt over de forlatte lokalene til McDonalds. Logoen og innpakningen er endret, selv om M-en fortsatt består i en annen variant. Smaken er derimot omtrent den samme.
– Hva liker du best? McDonalds eller Vkusno i tochka?
