Frivillige foreninger og dugnadsgjenger fra hele Norge har spilt en avgjørende rolle i hjelpearbeidet til Ukraina.

Siden 24. februar har norske frivillige organisert 300 hjelpesendinger til områder som Kharkiv, Kherson, Luhansk og byen Lviv i Ukraina, i tillegg til Polen. Mer enn 50 brannbiler og ambulanser er kommet fram til mannskap i førstelinja. 1500 tonn med klær, mat, medisiner, generatorer, soveposer og telt har kommet fram til soldater på den ene siden og internt fordrevne på den andre. Bussene fra Norge har levert humanitært utstyr til mer enn 70 flyktningsentre, og mer enn 5000 flyktninger er evakuert til Norge med busser.

Dette er tall som foreningen Pute vil legge fram på konferansen U-FRI for såkalt uoppfordrede frivillige på Deichman hovedbibliotek i Oslo i dag.

Kritisk til regjeringen

Pute står som arrangør av konferansen, der også den ukrainske ambassaden vil være representert. I tillegg deltar flere andre frivillige organisasjoner som Hvite Busser og Norsk Ukrainastøtte.

Uoppfordrede frivillige er avledet av begrepet Unsolicited Bilateral Donations (UBD). Det er en type bistand som har spilt en stor rolle for sivile i krigen i Ukraina. Vegard Hvem Skjefstad i Pute sier til Klassekampen at da de startet med nødhjelpssendinger, så de for seg at innsatsen skulle være midlertidig, og at de store humanitære organisasjonene og offentlige myndigheter skulle overta etter hvert. Selv om mye er i gang satt fra offisielt hold, mener Skjefstad at innsatsen er for svak. Særlig nå etter at Russland har gått til angrep på infrastruktur og millioner av ukrainere står uten strøm.

– Det er for mye vente- og-se-holdning. Ingen blir reddet av at noen venter og ser, sier han.

Regjeringen har bidratt med utstyr for overføring av strøm og donert fem ambulansebusser og fire ambulanser til Ukraina. Førstkommende lørdag reiser Skjefstad nedover sammen med organisasjonen Norsk Ukrainsk brann- og ambulansestøtte. Med seg har de ti ambulanser og et 50-talls strømgeneratorer finansiert av private midler.

– Det føles litt som sivil ulydighet å gjøre dette her, men hvor mange skal fryse før de får hjelp, spør Skjefstad.

Kontroll på transporten

Polina Gotuleac fra Larkollen er en av de frivillige som har lagt ned en betydelig innsats siden 24. februar. Hun jobber frivillig som logistikkansvarlig for Norsk Ukrainastøtte, en organisasjon som har bistått Ukraina helt siden 2014. Etter Putins angrepskrig har mye av Gotuleacs innsats handlet om å få flyktninger trygt til Norge.

– Jeg har bakgrunn som prosjektmanager. Da krigen kom, følte jeg at jeg måtte bruke min kunnskap og erfaring til å organisere de mange frivillige sjåførene som hadde mulighet til å kjøre buss til Ukraina. På det tidspunktet var det først og fremst ukrainere i Norge som ville hente ut familiemedlemmer og venner fra krigen, sier Gotuleac til Klassekampen.

Hun forteller at to busser kjørte nedover allerede den første uka. Bussene ble fort fylt opp. Via en Facebook-side forsøkte Gotuleac å formidle informasjon om alternativ transport.

– Mange var redde for å gå på en fremmed buss av frykt for trafficking, sier Gotuleac.

Derfor måtte de finne et system for å kvalitetssikre transporten. Raskt fikk de opp et samarbeid med den ukrainske ambassaden som bisto med godkjenningsbrev for sjåførene basert på politiattester, kopi av pass og førerkort, samt reiseplan.

– Fra 1. mars ble all busstransporten organisert på en veldig profesjonell måte, sier Gotuleac.

Chargé d’affaires ved den ukrainske ambassaden i Oslo Lilija Honcharevych bekrefter overfor Klassekampen at de har drevet kontroll med alle bussene som har hentet flyktninger.

«Det vil ikke hjelpe om vi får strømgeneratorer om tre måneder. Vi trenger dem nå.»

— Liliia Honcharevych, Chargé d’affaires ved den ukrainske ambassaden i Oslo

Hun skal delta på konferansen i dag og kommer til å dele ut en pris til ferjeselskapene Stena Line, TT-Line, Hansa Destinations og Polferries for innsatsen deres med å hjelpe ukrainske flyktninger til Norge.

– De har gjort en fantastisk innsats. I begynnelsen lot alle ferjeselskapene flyktningene gå om bord gratis. Hansa Destinations gjør det fortsatt. Ikke bare flyktningene, men også mannskapet på bussene. Ikke minst lar de også flyktninger uten biometrisk pass få komme om bord, og kjæledyr får være med, sier Polina Gotuleac.

Da vi intervjuet henne fredag, hadde hun ferdigstilt en passasjerliste med 71 flyktninger fra et mottak i Warszawa som var plukket ut av en lokal hjelpeorganisasjon. De skulle være med en busstransport finansiert av Hægebostad menighet og Vågsbygd frikirke. Hvis alt har gått etter planen, ankom flyktningene Norge etter at Klassekampen gikk i trykken i går kveld. Gotuleac understreker at menneskene de henter ut, er sårbare flyktninger fra de okkuperte områdene i Ukraina, og at de får humanitær hjelp underveis og av Oslo kommune ved ankomst.

– Trenger strøm nå

De frivillige organisasjonen som møtes i dag, har flere ganger kontaktet regjeringen og bedt om støtte til å drive hjelpearbeid og hente flyktninger. Svaret de får, er at dette må skje gjennom EU-koordinerte prosesser. For eksempel kanaliseres bistand gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme UCPM.

Chargé d’affaires Lilija Honcharevych ved den ukrainske ambassaden i Oslo sier til Klassekampen at de EU-koordinerte prosessene er mest bærekraftige på lang sikt, men på kort sikt ønsker Ukraina mer bilateralt samarbeid. Hun sier at Ukraina trenger strøm nå.

– Det vil ikke hjelpe om vi får strømgeneratorer om tre måneder. Vi trenger dem nå.

Hun oppfordrer Norge til mer bilateralt samarbeid og til å gi bistand gjennom den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyjs initiativ United24.

– Gjennom dette initiativet kommer hjelpa fram raskere og mer effektivt, sier Honcharevych.