I et innlegg 29. november skriver SV-nestleder Kirsti Bergstø at Rødt angriper SV uten grunn. Saken handler om Rødts forslag om høyere bøter for grove brudd på Arbeidsmiljøloven. Her har det skjedd en misforståelse. Da vi skrev kronikken Bergstø sikter til, hadde SV meldt i Stortingets Arbeids- og sosialkomité at de ville stemme mot forslaget vårt. Den som vil sjekke dette, kan gjøre det på stortinget.no, begrunnelsen ligger der fortsatt. Det overrasket oss, og vi gjorde en innsats for å få SV til å snu, fordi vi trengte SVs stemmer for å få flertall for tøffere reaksjoner mot lovbrytere. Samme dag som kronikken vår sto på trykk i Klassekampen, snudde heldigvis SV og sikret flertall. Det er vi selvfølgelig veldig glad for.
Ståsykkel!
I det siste har flere skribenter i Klassekampen foreslått erstatninger for «elsparkesykkel», og jeg melder meg på. Det er nemlig god grunn til å bytte ut dette ordet, for det er misvisende – ja, en tilsnikelse, som antyder at dingsen gir deg mosjon. Og dét er jo ikke tilfellet, man rører knapt en muskel. Dessuten er det et langt og tungt ord. Den 28. november foreslår Helga Hvidsten (på debattsidene) «ståmoped», og den 30. foreslår «Rynkerosa» (på baksida) «ståhjuling». Bra ord begge, for de får fram at man ikke sparker, men står. Men det er ikke «-sykkel» som er feil, det er «sparke-». Framkomstmidlet har fått navnet «elsparkesykkel» fordi det likner på de sparkesyklene vi hadde i gamle dager, bortsett fra at man ikke sparker. Derfor holder det å bytte «sparke-» med «stå-» og kalle det «ståsykkel» for å skille dem fra vanlige sykler der man sitter. Dermed kan vi også spare oss for «el-». En sykkel man står på, må jo være motorisert.