Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Når bikker egentlig et samfunn over i militarismen, og hvorfor? Om indre og ytre fiender – fra keiser Augustus til Vladimir Putin.

Sikkerhetens pris

HÅNDTRYKKET: Rikskanslerer Adolf Hitlers håndtrykk med rikspresident Hindenburg under Potsdam-dagen mars 1933 markerte en tilknytning til den prøyssiske militærtradisjon. Ved Hindenburgs død i 1934 overtok Hitler selv rikspresidentembetet, og dermed var den øverste politiske og militære myndighet samlet på én hånd. Foto: Theo Eisenhart, Bundesarchiv/Wikimedia

Med Russlands angrep på Ukraina har krigen igjen fått en stor plass i europeernes bevissthet. Norge er ikke et samfunn på krigsfot. Det kan virke som vi tvert imot er altfor uforberedte, slik vi også var i mellomkrigstiden. Krigen i Ukraina innbyr uansett til en historisk refleksjon over dilemmaer som oppstår i avveiningen mellom behovet for sikkerhet på den ene side og en åpen, diskuterende og tillitsbasert sivil samfunnsstyring på den annen.