Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Historie

Sikkerhetens pris

Når bikker egentlig et samfunn over i militarismen, og hvorfor? Om indre og ytre fiender – fra keiser Augustus til Vladimir Putin.

HÅNDTRYKKET: Rikskanslerer Adolf Hitlers håndtrykk med rikspresident Hindenburg under Potsdam-dagen mars 1933 markerte en tilknytning til den prøyssiske militærtradisjon. Ved Hindenburgs død i 1934 overtok Hitler selv rikspresidentembetet, og dermed var den øverste politiske og militære myndighet samlet på én hånd. Foto: Theo Eisenhart, Bundesarchiv/Wikimedia

Med Russlands angrep på Ukraina har krigen igjen fått en stor plass i europeernes bevissthet. Norge er ikke et samfunn på krigsfot. Det kan virke som vi tvert imot er altfor uforberedte, slik vi også var i mellomkrigstiden. Krigen i Ukraina innbyr uansett til en historisk refleksjon over dilemmaer som oppstår i avveiningen mellom behovet for sikkerhet på den ene side og en åpen, diskuterende og tillitsbasert sivil samfunnsstyring på den annen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?