I januar 2021 døde Lars Norén av covid, 76 år gammel. Han var blant de mest innflytelsesrike dramatikerne i nyere tid, med stykker som «Natten är dagens mor» og «Personkrets 3:1». «7:3» skapte storm i 1999, da det ble satt opp med nynazister på scenen. Siden den gang har Noréns «En dramatikers dagbok», utgitt i flere bind siden 2008, vakt oppsikt. Her utleverer han ikke bare seg selv, men skriver også rasende og nebbete om kollegaer og kulturpersoner. Han forteller om familie, fiender og forelskelser, gjerne utenomekteskapelige. Hva er det som gjør disse dagbøkene til så interessant lesning? Jeg tror det er kombinasjonen av noe tilsynelatende rått og ventilerende og det høye litterære nivået. En b-side som har blitt et hovedverk.