Troll og toleranse

Anne Jorunn Kydland (Bærum)

Kildebasert, stillferdig fortalt og med gripende minner fra tidsvitner publiserer NRK serien Last: Jøder . Idet skjermen viser avislinjer om at Quisling gjeninnfører Grunnlovens såkalte jødeparagraf, går tankene hundre år tilbake. Jeg ser for meg Henrik Wergeland som (ifølge medpassasjer Jørgen Moe) under en overfart på Mjøsa en julidag vandret rundt på dampskipet og fortalte intenst om et forslag han skrev til Stortinget om ‘jødenes emansipasjon’. Gjennom skrift og tale kjempet Wergeland i mange år for å endre paragraf 2 som stengte jøder ute fra riket. Da saken ble behandlet første gang i 1842, la han et eksemplar av sin diktsamling Jøden på stortingsmennenes pulter. Først i 1851, seks år etter Wergelands død, ble setningen fjernet.

I ulvetiden før og under krigen ble ord fra lystenneren og lynet Wergeland en inspirator for mange mennesker: Når de hjalp jøder og andre å flykte, når de trykket og distribuerte Jøssingposten , når de satt i fangenskap. Som ung student ble senere professor i nordisk litteratur, Rolf Nyboe Nettum, sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. En dag fikk han en pakke hjemmefra, en samling Wergeland-dikt. Denne boka gjemte han under hodeputa, og diktene kastet lys inn i den grusomme virkelighet han opplevde. De ga ham følelse av å være menneske selv i en fornedret tilstand. Hadde bare SS-folkene tatt innover seg Wergelands ord, skriver Nettum: «Mildhed, ei Skrækken, være din Kløgt og din Magt!».

I visa «Troll» løfter Lillebjørn Nilsen fram Wergeland som «fant et troll i vår Grunnlov. Det er sant! Mot dette sloss han til sin død og vant!». Lillebjørn sier det kan være vanskelig å oppdage trollene i vår egen samtid. Wergelands egne ord når han kaller på «Menneskeligheden i Menneskeheden» kan være til hjelp. I 1842, samme år som han skrev Jøden , og hundre år før de norske jødene ble deportert med skipet Donau, punkterer han fordommer mot jøder i artikkelen «Tolerants»: «Tolerants er en Menneskekjærlighedens ufravigelige Fordring, dens underste Trin […] det eiendommelige Kjendetegn, hvorved man kan skille sædelige Nationer fra barbariske og vilde». 180 år etter er det like viktig å minne om disse ordene, som da han skrev dem

Akkurat nå

Uteblivelse

Tabitha Sabrina

Det er 16. november, så hvor blir det av den første frosten? Den som melder sin ankomst med et tynt lag rim på vinduene en tidlig, mørk morgen, og som de første dagene smelter når dagslyset kommer. Den som legger seg på bilruta, først som et hint, så som en praktisk oppgave som må løses med skrape og børste og vindusviskere. Hvor lenge er det til jeg skal låse meg ut hjemme og på vei over plena utafor blokka traske i knasende, forfrosset gress som kanskje fortsatt er litt grønt? I helga var det nære på (eller var det egentlig det?) Jeg åpnet balkongdøra da jeg sto opp. Fornemmelsen av kulde seig inn i rommet, men ingenting hadde frosset: Løvet på balkongen var fuktig av nattas regn. På vei til kafeen måtte jeg ta av skjerfet og åpne jakka, det er stadig for tidlig for vinteren.

Jeg sover med vinduet åpent og lufter og lufter på kjøkkenet. Det er klamt ute, en dag forrige uke var vinden nærmest vårlig, sydlig, det var en vind som på denne tida ikke tilhører oss. Eller gjør den det nå? Har vi fått denne vinden, kommer den tilbake neste år?

I Bjørvika, på vei forbi uteserveringene der folk fortsatt flokker seg sammen, så jeg en gjeng som badet i Oslofjorden. De hoppet fra kaia på Sukkerbiten, det hadde regnet hele morgenen, men så det kaldt ut? Hun ene hadde ullsokker og lue på da hun hoppet, som om hun ønsket seg at det skulle være kaldere enn det er. Jeg ønsker meg også det. Gi oss den første frostnatta, de kalde novembermorningene, nybrøytede løyper i lysløypa som snør igjen mens vi staker oss fram, lengselen etter våren, la det varme utebli, det kalde møte opp, det er 16. november. Når skal vinteren komme? Til jul? En kjapptur innom i januar? Som en uanmeldt snøstorm som først har vært på høyfjellet og så beveget seg sørover? Men var det ikke litt frost i lufta jeg pustet ut i morges på vei over det våte gresset på plena utafor blokka?

Har du et par millioner til overs? I så fall har du nettopp gått glipp av tidenes investeringsmulighet. Den avdøde Apple-grunnleggeren Steve Jobs sine slitte sandaler har akkurat blitt solgt på auksjon til 218.000 dollar. Jobs brukte tross alt sine Birkenstocks på 1970- og -80-tallet, lenge før det ble kult.