Det er 16. november, så hvor blir det av den første frosten? Den som melder sin ankomst med et tynt lag rim på vinduene en tidlig, mørk morgen, og som de første dagene smelter når dagslyset kommer. Den som legger seg på bilruta, først som et hint, så som en praktisk oppgave som må løses med skrape og børste og vindusviskere. Hvor lenge er det til jeg skal låse meg ut hjemme og på vei over plena utafor blokka traske i knasende, forfrosset gress som kanskje fortsatt er litt grønt? I helga var det nære på (eller var det egentlig det?) Jeg åpnet balkongdøra da jeg sto opp. Fornemmelsen av kulde seig inn i rommet, men ingenting hadde frosset: Løvet på balkongen var fuktig av nattas regn. På vei til kafeen måtte jeg ta av skjerfet og åpne jakka, det er stadig for tidlig for vinteren.

Jeg sover med vinduet åpent og lufter og lufter på kjøkkenet. Det er klamt ute, en dag forrige uke var vinden nærmest vårlig, sydlig, det var en vind som på denne tida ikke tilhører oss. Eller gjør den det nå? Har vi fått denne vinden, kommer den tilbake neste år?

I Bjørvika, på vei forbi uteserveringene der folk fortsatt flokker seg sammen, så jeg en gjeng som badet i Oslofjorden. De hoppet fra kaia på Sukkerbiten, det hadde regnet hele morgenen, men så det kaldt ut? Hun ene hadde ullsokker og lue på da hun hoppet, som om hun ønsket seg at det skulle være kaldere enn det er. Jeg ønsker meg også det. Gi oss den første frostnatta, de kalde novembermorningene, nybrøytede løyper i lysløypa som snør igjen mens vi staker oss fram, lengselen etter våren, la det varme utebli, det kalde møte opp, det er 16. november. Når skal vinteren komme? Til jul? En kjapptur innom i januar? Som en uanmeldt snøstorm som først har vært på høyfjellet og så beveget seg sørover? Men var det ikke litt frost i lufta jeg pustet ut i morges på vei over det våte gresset på plena utafor blokka?