Iranske Fathema Varmazyar har levd på asylmottak i årevis. Nå vil Trondheim kommune sørge for bolig til ureturnerbare flyktninger.
– Dette er limbo. Jeg lever i limbo, sier Fathema Varmazyar.
68-åringen fra Iran er en av rundt hundre ureturnerbare flyktninger i Trondheim. Hun har ikke lovlig opphold i Norge, men siden hun er konvertitt og aktiv kristen ser myndighetene ingen mulighet til å sende henne tilbake til presteregimet. Men nå har venstresida i bystyret i Trondheim tatt grep som gjør at hun etter snart to tiår i Norge for første gang kan få et eget hjem.
I år er det 17 år siden Fathema kom til Norge. Som ureturnerbar lever hun på 2044 kroner i måneden. Hun har ikke rett til å ta lønnet arbeid eller på kommunal bolig. Den første tida bodde hun på Sandmoen asylmottak i Trondheim. De siste 15 årene i et mottakskollektiv drevet av den private bedriften Hero, på Vestre Rosten i Trondheim.
Her bor det åtte kvinner fra land som Eritrea, Somalia, Etiopia, og Iran, men i fellesarealene er det få tegn på at dette er noens hjem: Ingen personlige effekter eller bilder pryder veggene. Et par sofaer og en tv står i et hjørne. Leiligheten er neppe pusset opp siden åttitallet. På badet har flisene begynt å gå i oppløsning, dusjkabinettet mangler en dør, og dusjhodet er borte. Fryseren i kjøleskapet er iset fast, og frossen mat ligger inne i isen. De slitte vinduene i leiligheten står åpne, selv om det er en sur novemberdag, muligens for å dempe eimen av mugg.
Fathema er lite i fellesarealet og har lite kontakt med de andre kvinnene. Det er stor utskiftning i kollektivet, og de snakker forskjellige språk. Hun forteller at hun er glad i å gjøre frivillig arbeid i Vår Frues kirke, men de siste årene har dårlig helse gjort at hun må trappe ned. Livet leves i stadig større grad på et åtte kvadratmeter stort rom med Jesus som selskap og to finker som titter inn vinduet.
I mars fikk SV, Ap, MDG og Rødt flertall for å endre retningslinjene for tildeling av kommunal bolig i Trondheim. En av endringene de vedtok, var at det i unntakstilfeller skal åpnes for at kommunen kan tilby kommunal bolig til lengeværende ureturnerbare asylsøkere. Initiativet kommer etter rapporter om ureturnerbare i Trondheim som har levd i uverdige forhold imellom 5 til 15 år, uten noen mulighet til å bedre situasjonen siden de ikke har lov til å jobbe.
– Hvor lenge skal folk som Fathema være fanget i en slik situasjon før vi som vertskommune gjør noe? Verken de økonomiske satsene eller boforholdene mottaksapparatet tilbyr, er tilpasset at folk skal leve med dem i mange år, sier Mona Berger, varaordfører i Trondheim for SV.
Klassekampen møter henne sammen med Gjermund Gorset, bystyrepolitiker for Ap, som har vært en pådriver i saken.
Venstresida fikk flertall, men vedtaket ble blokkert av Frp, Høyre, Sp og Venstre som mente det var ulovlig for Trondheim kommune å gi kommunal bolig til folk uten lovlig opphold. Saken ble sendt til lovlighetskontroll hos statsforvalteren. Etter flere måneders saksbehandling kom konklusjonen i slutten av oktober: Vedtaket er lovlig.
Berger understreker at det ikke er snakk om å gjøre det fritt fram for å gi ureturnerbare kommunal bolig, men at kommunen skal kunne bidra med det i unntakstilfeller, der særlige menneskelige hensyn tilsier det.
Venstresidas vedtak møtes med jubel fra Kirkens Bymisjon, som lenge har jobbet for bedre vilkår for ureturnerbare flyktninger.
– Det er en stor og vedvarende belastning, både psykisk og fysisk, å leve som «papirløs». At boforholdene er av en standard vi andre aldri ville godtatt, fører til ytterligere utrygghet, depresjoner og utenforskap, sier Eva Fridstrøm, fagansvarlig i Batteriet Midt-Norge.
«Dette er limbo.»
— Fathema Varmayzar, ureturnerbar flyktning
Organisasjonen er drevet av Bymisjonen og jobber for å styrke rettighetene til grupper som opplever ekskludring i Norge.
– Vi kan ikke fortsette å la folk bo i bunnløs fattigdom under uverdige boforhold. Her går Trondheim foran og viser at det er mulig å gi et verdig tilbud til denne gruppa. Vi håper regjeringen og andre kommuner følger etter. Dette er ikke et spørsmål om innvandringspolitikk, men om retten til et verdig liv, sier bystyrerepresentant Gorset.
For Fathema betyr endringen at det finnes håp om at ting kan bli bedre.
– Av og til glir bare dagene over i hverandre. Jeg orker ikke tenke. Hvis noen kan hjelpe meg, så vær så snill, sier Fathema.
