Tenk deg at du er en 15 år gammel gutt i et såkalt belastet område av byen. Du kan godt være fra majoritetsbefolkningen. Du lever alene med moren din, som er nødt til å jobbe så mye at hun må velge å stole på dine snille øyne. Du forteller henne ikke alt. Du er tross alt 15 år. Du sier ikke at du og vennene dine røyker litt, drikker litt og så vidt har vært med på å selge stjålne sigaretter. Et par ganger har dere havnet i litt heftige nevekamper for å støtte en venn som stadig har problemer med en gjeng, rett og slett fordi den rivaliserer med en gjeng storebroren hans er med i. Men du vet med deg selv at du ikke vil inn i noen kriminell gjeng på ordentlig. Du prøver bare å ha det greit med alle.

Eva Tryti er psykologspesialist.