Bufdir nekter å «fase ut kommersielle aktører i barnevernet» slås det opp i en stor ingress over to sider i Klassekampen 27. oktober. I innlegget, skrevet av Cathrine S. Amundsen i For velferdsstaten, kommer det påstander som at Bufdir jobber «stikk i strid med regjeringens politikk», og at regjeringen møter «hard motstand» fra toppbyråkratene i Bufdir.
Slike påstander, at byråkratiet og underliggende etater aktivt motarbeider vedtatt politikk, er svært alvorlige og kan ikke stå uimotsagt. Det demokratiske systemet er avhengig av tillit til at systemet fungerer – byråkratene skal utføre politikken som vedtas av politikerne. Innlegget i Klassekampen søker å rive ned denne tilliten.
Med bakgrunn i vedtatt politikk har det i lang tid vært private aktører som har drevet velferdstjenester, også i barnevernet. Men politikk endrer seg, og i 2018 vedtok Stortinget at ideelle aktørers andel av institusjonsplasser skal økes til 40 prosent.
Denne retningen er ytterligere forsterket av nåværende regjering, og Bufdir har fått styringssignaler om å søke å redusere bruken av kommersielle aktører.
Bufdir har derfor de siste årene levert på flere oppdrag og gjort en rekke vurderinger om hvordan dette kan gjennomføres i praksis. I vår utredning fra 2020 foreslo Bufdir at Bufetat selv bør drifte de tjenestene hvor det er høyest risiko, mest behov for samordning mellom tjenester, og hvor behovet for offentlig styring og kontroll er størst.
Dette er senere tatt inn i meldingsdelen i utkast til ny barnevernlov. Omleggingen er dermed i gang.
«Dette er en grov anklage.»
Bufdir har vurdert konsekvenser av aktuelle grep og kommet med forslag til hvordan risiko kan reduseres og eventuelle negative konsekvenser kan forebygges og kompenseres for. Vi har pekt på at det er fullt mulig å fase ut kommersielle aktører fra institusjonsområdet, og gjort rede for de forutsetningene vi vurderer må være til stede for en slik utfasing. Både kapasitet og kvalitet i tjenestene må ivaretas i omstillingsperioden, og Bufdir har pekt på tilstrekkelig tid og finansiering som to sentrale faktorer.
Artikkelforfatteren reagerer på at Bufdir i disse vurderingene har foreslått en foretaksorganisering. Bufdir ble bedt om å vurdere ulike virkemidler for utfasing av de kommersielle aktørene på veldig kort tid, det vil si innen 2025.
Virksomhetsoverdragelse beskrives som én mulighet for rask gjennomføring og i den sammenheng er overgang til foretaksorganisering trukket frem som et mulig virkemiddel. Det var imidlertid ikke et forslag, men presentert som et alternativ, som vi ikke anbefalte.
Bufdir anbefalte heller en gradvis utfasing med en noe lengre tidshorisont, til det øvrige tjenestetilbudet er tilstrekkelig utbygd. Det blir derfor feil å fremstille dette som et forslag fra Bufdir.
I innlegget mistenkeliggjøres også Bufdirs forslag om å gå ut med en «aktiv oppfordring og veiledning til markedet» for å sikre nok ideelle aktører som «stikk i strid med regjeringens politikk». BFD har besluttet at Anskaffelsesforskriften skal legges til grunn ved vurdering av status som ideell. Bufdir har vurdert alle selskaper som hevder seg ideelle, opp mot kravene i denne bestemmelsen, og har også kontraktsfestet at kravene om å være ideelle gjelder for benyttelse av alle inntjente midler på inngåtte kontrakter – også dersom leverandører gjør endringer i sin virksomhet i fremtiden.
Leverandørene har dokumentert et vedtektsfestet ideelt formål, et nivå på lønn og andre fordeler til ledende ansatte og styre som er på et markedsnivå, og transaksjoner med eventuelle nærstående til markedspris i tråd med kriteriene.
Påstander om at Bufdir som forvaltningsorgan skal ha en preferanse for et markedsstyrt system mangler rot i virkeligheten, utfordrer tilliten til byråkratiet og er en grov anklage mot alle de dyktige byråkratene som setter sin stolthet i å utføre sitt samfunnsoppdrag, i tråd med god forvaltningsskikk. Bufdir søker å vise god rolleforståelse og levere i tråd med oppdragene vi får av departementene som styrer oss.