I den lille lokale pinsemenigheten «Ord som kurerer» kommer folk med bibelen under armen, vanligvis med fronten ut. Biblene er store i formatet og kommer i alle varianter og design: med gullkantede sider, i spesielle feminine design og med blomsteromslag.

Kirka ligger på gateplan, inneklemt mellom en kiosk som primært selger øl og en bar. Fasaden er vakkert dekorert med polerte fliser som står i skinnende kontrast til de fuktflekkede overetasjene, hvor det aldri ble satt inn vinduer.

– Kirka reddet livet mitt, sier Jose Sena, en muskuløs 47 år gammel frisør med en stor skinnbibel med glidelås.

Han forteller at han var tynn som en ål etter å ha ruset seg i 30 år da han ble født på nytt i kirka for tre år siden.

At Jose Sena havnet i «Ord som kurerer», 300 meter fra hjemmet hans, var en tilfeldighet. De andre kirkene han var innom var stengt. At han havnet i en pinsemenighet var mindre tilfeldig.

En politisk kraft

De evangeliske kristne, som i Brasil hovedsakelig er medlemmer av pinsemenigheter, har gått fra å utgjøre i underkant av fem prosent av befolkningen i 1970 til rundt en tredel i dag. Menighetene dekker en rekke behov i lokalsamfunnet, særlig i områder preget av begrenset statlig tilstedeværelse og sosiale problemer. Kirkene forkynner en sosialt konservativ livsstil med nulltoleranse overfor narkotika, alkohol og utukt.

Deres vekst har forårsaket massive endringer i Brasils politiske landskap de siste tiårene, noe den sittende presidenten Jair Bolsonaro i stor grad har dratt nytte av.

– I dag er pinsemenighetene organisert politisk for å fremme konservative kampsaker, som den heterofile familien og motstand mot abort. Det har en tydelig effekt. Deres styrke i parlamentet vokser, og medlemmenes støtte til Bolsonaro er sterk når det gjelder stemmer, sier Vinicious do Valle, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, som har gjort omfattende feltarbeid i pinsemenigheter.

Ved parlamentsvalget tidligere i oktober fikk selverklærte evangeliske kristne 20 prosent av setene i underhuset og 16 prosent i senatet. Det bidro til å sikre Jair Bolsonaros allierte et absolutt flertall i begge kamre.

Eksperter tror at de kristne stemmene igjen kan bli avgjørende i andre runde av presidentvalget, som 30. oktober vil stå mellom sittende president Jair Bolsonaro og tidligere president Luiz Ignacio «Lula» da Silva fra venstresida.

Tusenvis av trossamfunn

Verken framveksten av pinsemenighetene eller deres politiske betydning ser ut til å avta. I 2032 forventes det at det vil være flere evangeliske kristne enn katolikker i Brasil, der ni av ti bekjente seg til katolisismen for et halvt århundre siden.

Pinsemenighetene er, i motsetning til den katolske kirke, langt fra en enhetlig størrelse. Det er store, nasjonale kirkesamfunn som i organisasjon ligner den hierarkiske strukturen kjent fra Scientologikirka. Det gjør det lettere å inngå politiske allianser og påvirke medlemmenes stemmer.

En av menighetene er Guds rikes universelle kirke, som har brukt over en milliard norske kroner på å bygge en tro kopi av det historiske Salomos tempel i São Paulo. Denne kirka er en av Bolsonaros viktigste støttespillere.

«Kirka reddet livet mitt»

— JOSE SENA, FRISØR

Både Guds rikes universelle kirke og andre Bolsonaro-allierte trosretninger er superkommersielle.

– De har egne TV-kanaler og prester som blir tilbedt som popstjerner med millioner av følgere på sosiale medier. De snakker ikke bare om religion, men også om produkter og om politikk, og de indikerer eksplisitt hvem du skal stemme på, sier Vincious do Vallo.

De fleste pinsemenigheter er imidlertid små og lokale. Bare i São Paulo ble det etablert 700 nye kirker mellom 2011 og 2020. Noen av dem så små at det knapt er plass til et titalls plaststoler foran alteret. De ligger i første etasje i vanlige gater, spesielt i mindre velstående områder av brasilianske byer.

Med sine 40 plaststoler og to filialer tilhører «Ord som helbreder» den siste kategorien. Og her blander man ikke politikk og religion. I stedet overlater du det til Gud, forklarer biskopen Josemario Almeida de Souza, som selv grunnla kirka i 2010.

– Folk er veldig splittet. Vi har ikke sett noe lignende i Brasil før. Dette er krig. Så det er bedre å unngå å snakke om politikk, sier biskopen, som har en stor, flott klokke rundt håndleddet og en sangstemme som runger som Dean Martins.

«Da Lula hadde makta, hadde alle mat»

— JOSE SENA, FRISØR

Til gudstjenester er det han som velsigner, driver ut demoner, synger lead og styrer bakgrunnsmusikken fra en bærbar PC, hvis han ikke spiller med til levende musikk selv.

Penger i en hjelpende hånd

I Brasil kan hvem som helst starte sitt eget trossamfunn og forsøke seg som pinseprest.

– Du blir ikke nødvendigvis rik av det, men det kan være en måte å få arbeid og sosial mobilitet på, sier Vinicious do Valle.

Den byråkratiske prosessen er enkel; utfordringen er å gi de troende en sterk nok følelse av Guds nærvær til at de har lyst å komme tilbake. Bare Bibelen og fantasien setter grenser for hvordan, og mange bruker musikk, dans og undervisning for å få folk til å henge på. Og i så fall er det kutyme at kirkegjengerne kvitterer med 10 prosent av inntekten sin.

«I dag er pinsemenighetene organisert politisk for å fremme konservative kampsaker som den heterofile familien og motstand mot abort. »

— VINICIOUS DO VALLE, PROFESSOR I STATSVITENSKAP

Det kommersielle tankegangen kombinert med de altruistiske tiltakene er en viktig del av forklaringen på den raske framveksten av pinsebevegelsen i Brasil, som ifølge enkelte målinger er det landet med størst økonomisk ulikhet utenfor Afrika.

Kirkene tilbyr viktig hjelp til mennesker som har problemer med rus, alkohol, kriminalitet, vold eller andre ting enten i eget liv eller i familien, forklarer forsker og antropolog Juliano Spyer, som har bodd i halvannet år i et utsatt distrikt i Salvador.

– Det første du blir bedt om å gjøre når du konverterer, er å slutte å drikke, bruke narkotika og stoppe utukt. Det endrer familielivet umiddelbart for mange, sier han.

«Jo rikere du er, jo mer bevisst er du på den moralske agendaen»

— JULIANO SPYER, FORSKER

Kirka gir medlemmene selvdisiplin, et nettverk og en identitet som gjør at de stolt bærer bibler på vei til kirka og med glede betaler tienden.

Den demoniske diskursen

Da Jair Bolsonaro ble valgt til president i 2018, ble han økonomisk støttet av visse pinsemenigheter. I valget oppnådde han over 70 prosent av de evangeliske kristne stemmene, en vesentlig støtte som han belønnet med en rekke politiske verv, inkludert to ministerposter. Siden har også prestenes inntektsskatt blitt senket.

Det er imidlertid ikke gitt at Bolsonaro vil oppnå samme oppslutning i år som i 2018. Evangeliske kristne er generelt mindre velstående enn medianen og er dermed i et politisk dilemma:

De kan enten gi sin stemme til Jair Bolsonaro og hans forsvar for sosialkonservative verdier. Eller de kan stemme på Lula, som huskes for å ha løftet millioner ut av fattigdom og skapt bedre utdanningsmuligheter for de fattige da han var president på 2000-tallet.

– Jo rikere du er, jo mer bevisst er du på den moralske agendaen, sier Juliano Spyer.

Kampen om de evangeliske-kristne stemmene har plantet seg i valgkampens diskurs. Å uttrykke sin tro på Gud har, om mulig, blitt enda mer obligatorisk for alle som drømmer om å bli president i Brasil. Det passer Jair Bolsonaro, som har Messias til mellomnavn, godt. Da han ble valgt til president i 2018, var det med slagordet «Brasil over alt, Gud over alle».

Årets valgkamp har vært innhyllet i guddommelige og demoniske gloser. Bolsonaro har i forskjellige termer sagt at valget «ikke er mellom venstre og høyre, men mellom de gode og de onde».

Da Lula innviet kampanjen sin, sa han at Bolsonaro hadde blitt «besatt av djevelen». For noen uker siden brukte venstresidas leder taletid til å presisere at han selv ikke har «en avtale med djevelen», slik det gikk mange rykter om på internett.

Han har også skrevet et offisielt brev til de evangeliske kristne, der han igjen uttrykker sin tro på Gud og sin personlige motstand mot abort.

Spesielt abort har vært et vanskelig tema for Lula, da han må favne både konservative og progressive velgere for å vinne valget i Brasil, hvor det er stemmeplikt. 60 prosent av brasilianerne er imot abort, som er ulovlig bortsett fra i spesielle tilfeller. Lula har i løpet av valgkampen både snakket om abort som «noe som bør være tilgjengelig for alle» og forsøkt å unngå emnet ved å si at det er tema for helsepersonell.

For Jose Sena er det ingenting som kan endre det faktum at abort er drap, og Gud vil heller aldri akseptere at noen bytter kjønn.

Likevel ser han på Bolsonaro mest av alt som en som bruker kristne verdier for å bli hyllet som en Messias. Han legger ikke stor vekt på at Lula og Arbeiderpartiet er mer liberale enn han selv på visse områder.

– Da Lula hadde makta, hadde alle mat. Jeg hadde jobb. Det får jeg ikke nå, sier han.