Paradoksal fredspris

I sitt innlegg den 7. oktober illustrerer Arild Rønsen på fortreffelig vis dilemmaet vi fotballinteresserte lever i. Rønsen er indignert over at Qatar-VM skal vises live på Youngstorget. Han vil ha seg frabedt «fotballfest» fra et land som bryter menneskerettighetene i arbeiderbevegelsens høyborg. For Rønsen blir dette en aksept av at mesterskapet spilles under forhold norsk arbeiderbevegelse har bekjempa i godt over hundre år. Denne uretten må fikses og Rønsen kaller på rørlegger og byrådsleder Raymond Johansen til å stoppe dette.

Er det ikke et paradoks at Norge deler ut fredsprisen samtidig som vi sender krigsmateriell til Ukraina? Fredsprisvinnerne Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties får et enda vanskeligere liv etter pristildelingen. En av representantene for Memorial uttalte sågar at prisen på ingen måte ville bidra til en avslutning av krigen i Ukraina.

«Rot, mangler og lovbrudd». Slik lyder overskriften i Klassekampen lørdag om barnevernet i Bergen, eller om den politiske krisen i byen. Byrådsleder Roger Valhammer tar ansvar for at alvorlige barnevernssaker ikke er behandlet i tråd med loven. Jeg både har og tar ansvar for det som er skjedd, sa byrådslederen på pressekonferansen fredag. Det ville vært interessant å få vite på hvilket grunnlag han både har og tar ansvar.

Du og jeg er problemet, Rønsen

«Ta ansvar» for hva?