Du og jeg er problemet, Rønsen

Henning Kristoffersen, forsker ved Universitetet i Oslo og fotballfan

MØLL MOT LYSET: Fotballinteresserte er dessverre villige til å overse det meste, skriver forfatteren. Her publikum på vei til Al-Thumama stadion i Doha. © FOTO: KARIM JAAFAR, AFP/NTB KARIM JAAFAR

I sitt innlegg den 7. oktober illustrerer Arild Rønsen på fortreffelig vis dilemmaet vi fotballinteresserte lever i. Rønsen er indignert over at Qatar-VM skal vises live på Youngstorget. Han vil ha seg frabedt «fotballfest» fra et land som bryter menneskerettighetene i arbeiderbevegelsens høyborg. For Rønsen blir dette en aksept av at mesterskapet spilles under forhold norsk arbeiderbevegelse har bekjempa i godt over hundre år. Denne uretten må fikses og Rønsen kaller på rørlegger og byrådsleder Raymond Johansen til å stoppe dette.

Rønsen selv tror, betimelig nok, ikke på personlig boikott og skal nyte å se verdens beste fotballspillere (minus Erling Haaland) i Qatar-VM. Men altså ikke på Youngstorget. Det er her Rønsen går seg vill. I fotballens verden gjør han det sammen med meg og en hærskare med andre fans.

«Jeg kommer til å se alt jeg kan av fotball-VM i Qatar.»

La det være sagt, jeg kommer til å se alt jeg kan av fotball-VM i Qatar, på samme måte som jeg har sett nær sagt alt av fotball-VM siden jeg var ti år gammel. Jeg betaler godt hver måned for å se det jeg kan av Erling Haalands nye klubb Manchester City. Jeg vet godt at den styrtrike sjeiken, som hovedeieren av klubben, er en tungvekter i De forente arabiske emirater. Jeg burde selvsagt ikke være med å finansiere denne sportsvaskingen, men det er rett og slett altfor fascinerende å se en norsk fotballspiller briljere blant de beste i verden. Det er heller ikke måte på hvor mange som skal ta superstjerne Haaland i forsvar. Landslagssjef Ståle Solbakken snakker om at det er grenser for hva man skal legge på en ung fotballspiller. Som om valget har vært Haalands alene.

Fotballen er blitt et mekka for sportsvasking. Det er mulig så lenge ansvaret alltid skyves oppover. Det er dessverre lite håp om at Fifa eller Premier League går i bresjen for endring. De økonomiske interessene er altfor store. Dersom Haaland og hans team hadde valgt annerledes, dersom fotballfans som du og jeg Rønsen hadde valgt annerledes, da hadde det vært håp om endring.

Jeg synes også det er en særs dårlig idé at Bymiljøetaten godkjenner Qatar-VM-fest på Youngstorget, men jeg prøver i alle fall ikke å bøte på min dårlige samvittighet ved å kalle på rørleggeren for å fikse det.

henning.kristoffersen@sai.uio.no

DebattKrig

Paradoksal fredspris

Niels Erik Opdahl, cand.polit.

Er det ikke et paradoks at Norge deler ut fredsprisen samtidig som vi sender krigsmateriell til Ukraina? Fredsprisvinnerne Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties får et enda vanskeligere liv etter pristildelingen. En av representantene for Memorial uttalte sågar at prisen på ingen måte ville bidra til en avslutning av krigen i Ukraina.

Aftenposten skrev i januar 2019 at menneskerettighetssituasjonen forverres i Ukraina. I både 2001 og 2010 påpekte Amnesty International at ukrainske myndigheter fortsatt har mye å forbedre på menneskerettighetsfronten. Så hvordan var egentlig forholdene i Ukraina før den russiske invasjonen?

Arbeidet til Center for Civil Liberties, stiftet i 2007, med base i Kyiv, Ukraina, kan ikke i løpet av disse femten årene oppnådd særlig meget når det gjelder å forbedre menneskerettsforholdene i landet sitt. Fredsprisens symbolverdi er stor, men hva betyr det når den faktiske menneskerettssituasjonen bare har forverret seg de siste tjue årene?

Og hva slags samfunn vil Ukraina være den dagen krigen er over?

DebattBarnevern

«Ta ansvar» for hva?

Liv H. Wiborg, Oslo

«Rot, mangler og lovbrudd». Slik lyder overskriften i Klassekampen lørdag om barnevernet i Bergen, eller om den politiske krisen i byen. Byrådsleder Roger Valhammer tar ansvar for at alvorlige barnevernssaker ikke er behandlet i tråd med loven. Jeg både har og tar ansvar for det som er skjedd, sa byrådslederen på pressekonferansen fredag. Det ville vært interessant å få vite på hvilket grunnlag han både har og tar ansvar.

I barnevernssaker har barnevernets administrative leder som har det øverste ansvaret. Byrådslederen har ikke innsyn i hverken meldinger eller avgjørelser i sakene i barnevernet. Hvis byrådslederen går inn i sakene, er det et lovbrudd.

Mer forståelig er byrådslederens beklagelse hvis han har pålagt barnevernet budsjettkutt og omorganisering, som derved har medført at det har blitt umulig å utføre et godt barnevern. Det samme gjelder hvis byrådet heller ikke har sørget for nødvendig opplæring og veiledning i barnevernet. Beklagelsen er forståelig også dersom barnevernslederen ikke fritt har fått mulighet til å gi bystyret en redegjørelse om tilstanden i barnevernet, slik loven krever.

Barnevernets administrative leder har en rolle som er ulik ledelsen i andre kommunale etater. Barnevernsloven er overordnet lov om budsjettering. Barnevernet er pliktig til å fatte vedtak selv om budsjettet er overskredet, i tråd med barnets beste.

En overskridelse skal meldes opp av barnevernets leder og saken skal legges frem – som her, for Bystyret. Hvis byrådslederen ikke har sørget for at en slik melding er kommet til Bystyret, har han enda mer å beklage. I tillegg ville han ha forhindret bystyret å bevilge tilstrekkelige midler for at barnevernet kunne utføre sitt arbeid i tråd med loven.

Barneminister Kjersti Toppe uttaler seg i artikkelen lørdag og viser til endringer i barnevernloven. Endringer kan være gode.

Men hvis kommunal ledelse presser lovbrudd på barnevernet for å spare penger, er jeg redd det har liten effekt. Og dette skjer.

Liv@tussilago.org