I det stille kjempes en kamp om en liten, men viktig del av Bok-Norge: pensumboken. Boken spente studenter møter når de begynner på et universitet eller en høyskole. Boken som er et første steg inn i et fagområde de kanskje skal jobbe med hele sitt yrkesaktive liv, og som kan vise seg å være grunnleggende for deres arbeidsspråk.

For nesten tretti år siden forlot jeg Norges Handelshøyskole som ferdig utdannet siviløkonom. Fortsatt er jeg faglig språkforvirret. De engelske uttrykkene jeg lærte den gangen, er fremdeles langt fremme på tungen, på tross av norske alternativer. Jeg er dessverre på ingen måte unik. De engelske fagtermene florerer blant norske studenter, i akademia og i arbeidsliv. Dette truer det norske fagspråket.

Vi vet at det å lære på morsmålet øker forståelsen og gjør læring lettere. Vi vet at studentene foretrekker å lære på norsk, spesielt på bachelornivå.

Ønsker vi et sterkt, norsk fagspråk? Ønsker vi å kjempe for at den norske læreboken ikke lider domenetap? Da må vi sørge for at den har gode vilkår.

Fastpris på pensumbøker og fagbøker har lenge vært en bærebjelke i lærebokpolitikken i Norge og mange andre europeiske land. Fastpris i Norge betyr at butikkprisen ikke kan endres før 1. mai året etter at boken er utgitt. Slik bidrar fastprisen til å sikre forfatternes og forlagenes vilkår og til et sterkt forhandlernettverk som gjør at studentene alltid har oppdatert pensumlitteratur. Fastprisen bidrar til at norske fagbøker, også innenfor små fag, blir skrevet og publisert. Den er viktig for at det norske fagspråket ikke skal tape terreng.

En ny boklov er under oppseiling, og utformingen av denne vil ha stor betydning for fremtiden til norsk litteratur, også pensumlitteraturen. Fastpris er en sentral komponent i høringsforslagene.

Den norske forleggerforeningen ønsker å fjerne fastprisen for pensumbøkene. Det vil være dramatisk for den norske pensumboken. Bokhandlere er krystallklare på at det vil føre til nedleggelse av fysiske butikker på campus. Tilstedeværelse er kritisk for bruk. Resultatet blir at studentenes tilgang til norsk pensumlitteratur blir klart dårligere.

Forleggerforeningen argumenterer for å fjerne fastprisen ved å hevde at den hindrer digital forretningsutvikling. Det er interessant å merke seg at den samme foreningen ønsker at fastprisen for skjønn- og generell litteratur opprettholdes.

Er det så store forskjeller på disse markedene? Nei, det er det ikke. Ivaretagelse av forfatteren, utvikling av det norske språket og et sterkt forhandlernettverk er like viktig for utbredelsen av pensumlitteratur som for skjønnlitteratur. Forskjellene er ikke av en sånn art at det skulle tilsi ulik regulering av de to markedene.

Det er også fullt mulig å digitalisere i et fastprismarked. Se bare på strømmetjenestene for skjønn- og generell litteratur, det mest eksplosive markedet de siste årene. Å redusere tilgjengeligheten til studentenes fortsatt viktigste læremiddel, den trykte boken, ved å fjerne fastprisen, er ikke veien å gå. La fastprisen være, la papirboken og de digitale læremidlene utvikle seg side om side. Studentene vet selv hvordan de best lærer, og vil selv velge. Å fjerne fastprisen vil være et tilbakeslag for forfattere, studenter, forlag, bokhandlere og det norske fagspråket.