På 1600- og 1700-talet skilde England seg frå dei fleste europeiske land med at regionane var pålagde å gi naudhjelp til arbeidsledige, sjuke eller matlause innbyggjarar og å regulere kornprisane i år med misvekst. Dei brukte rett nok berre om lag ein prosent av nasjonalinntekta til dette, men når levealderen tidleg på 1700-talet var ti år lengre enn i Frankrike, er hjelpa til samfunnets små ei viktig forklaring. Det skjedde samtidig med at industrien voks og økonomien kom i verdstet.