Truss kutter skattekutt
Den britiske regjeringen tok skarp u-sving:
Storbritannias finansminister Kwasi Kwarteng varslet i går at regjeringen dropper sitt omstridte budsjettforslag om å kutte toppskatten på 45 prosent for briter som tjener over 1,8 millioner kroner. Kuvendingen fra statsminister Liz Truss’ regjering kom etter at budsjettutkastet, som Kwarteng la fram 23. september, hadde møtt protester i vide kretser. Det såkalte minibudsjettet fikk pundet til å falle dramatisk og førte til at Bank of England måtte gå til storinnkjøp av britiske statsobligasjoner for å roe markedet. Forslaget fikk også kritikk fra Det internasjonale pengefondet.
I går steg pundet igjen nesten til nivået før budsjettforslaget ble lansert.
Landsmøte i turbulent tid
Også i regjeringspartiet Det konservative partiet har budsjettforslaget vært upopulært. At Truss og toryene falt bratt på meningsmålingene, har også bidratt til økt motstand i torypartiet, som avvikler sitt landsmøte i Birmingham 2. til 5. oktober. Flere sentrale partimedlemmer, blant dem tidligere ministre i Boris Johnsons regjering, gikk der sterkt mot forslaget.
«Den plutselige kursendringen kommer etter at Downing Street innså at så mange konservative parlamentsmedlemmer var mot forslaget at det kunne komme til å bli stemt ned i Parlamentet», skrev den britiske avisa The Guardian i går.
BBCs utsendte til torylandsmøtet oppsummerte at regjeringens skattekuttforslag var skjebnebestemt til overdøve alle andre tema på landsmøtet av en enkel grunn: Konservative parlamentarikere, fra statsråder og nedover, mente at det var umulig å selge et forslag til velgerne der man ga de med høyest lønn skattekutt, samtidig som man kuttet i offentlige utgifter og velferdsgoder.
Også The Guardian påpeker det umusikalske i forslaget:
«I ei tid der folk sliter med levekostnadene, og regjeringen planlegger ytterligere kutt i offentlige utgifter, med fokus på velferd, ble det sett som selvmord å kutte skattene for de rike», skriver avisa.
«Spektakulært feilgrep»
Statsviter og Storbritannia-kjenner Øyvind Bratberg skriver på SMS fra London at det er fascinerende å se på hvordan Truss har opptrådt:
«Hun lanserte en plan som var rein og tydelig iverksetting av ideologi. Så møtte hun motbør fra to kanter, fra markedene så vel som fra velgerne. Feilgrepet er ganske spektakulært, og det skjer i en tid der mye står på spill og de økonomiske rammevilkårene er svært vanskelige fra før».
Foreleseren ved Universitetet i Oslo tror at toryene å ikke har annet valg enn å holde fast på Truss som leder.
«Men de må finne fred med seg selv, og de må få en politikk på bordet som leverer stabilitet», skriver Bratsberg.
Han mener at en vesentlig del av problemet også er at De konservative ikke gikk til valg i 2019 på en kurs som likner den som Liz Truss og Kwasi Kwarteng har skissert.
«Bordet virker dekket for et Labour som vet hvordan de skal drive regjering. Men om det scenarioet ser mer sannsynlig ut nå, er det fortsatt lenge til 2024», skriver han, med henvisning til at selv om opposisjonspartiet Labour leder på målinger nå, så er neste parlamentsvalg i 2024.
