Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Russisk redaktør oppfordrer landsmenn til å tenne på hærens rekrutteringssentre:

Setter fyr på Putins plan

KREVER HANDLING: Rekrutteringskontorer inneholder militærpapirer som ikke er digitalisert. Tanken er at mobilisering kan unngås dersom disse går opp i røyk, sier Doxa Journal-redaktør Armen Aramyan. Her er han i retten i Moskva 31. mars i år under anklager for å ha oppfordret mindreårige til å delta i protester. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP/NTB
KIRILL KUDRYAVTSEV

MOTSTAND: Tusenvis av russere flykter fra Russlands militære dødsmaskin. Andre kaster molotovcocktails på kontorene der de skal innrulleres.

Denne uka, inne på et rekrutteringssenter for den russiske hæren i Sibir, tok en 25 år gammel mann fram et skytevåpen. En video delt på sosiale medier viser at han på kloss hold avfyrer et skudd mot en annen mann, kledd i uniform, som går rett i bakken.

Mannen som ble skutt var en militær rekrutteringsoffiser. Han hadde lokalt ansvar for å oppfylle Vladimir Putins ordre om å mobilisere flere soldater til Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina.

«Alle skal hjem nå», ropte den unge mann med våpenet før han skjøt.

Vil ha motstand

Mens eskaleringsfrykt vokser i Vesten etter Russlands fiktive folkeavstemninger og «annektering» av nye ukrainske områder, har mobiliseringen i Russland blitt møtt med både flukt og motstand.

Rundt 200.000 russere skal ha flyktet siden mobiliseringsordren ble gitt for ti dager siden. Høytstående russiske politikere åpner for å stenge grensene.

Samtidig har mobiliseringen blitt møtt med protester og flere angrep på rekrutteringssentre. I byen Ryazan, sørøst for Moskva, tente en annen mann på seg selv i protest mot mobiliseringen.

Et annet sted rygget en mann bilen sin gjennom dørene på hærens lokale kontorer, og satte fyr på bygningen med en molotovcocktail.

Armen Aramyan er redaktør for det russiske magasinet Doxa Journal, som han grunnla for seks år siden ved Moskvas Higher School of Economics. Der skrev han nylig at det ikke lenger er nok med sivil ulydighet – og at det er på tide å tenne på rekrutteringssentre.

– Dette historiske øyeblikket krever mer radikale handlinger enn fredelige protester, sier han til Klassekampen via en videosamtale fra Tyskland.

Opp i røyk

Den siste tida skal 54 av Russlands over 2000 rekrutteringskontorer ha blitt påtent, ifølge russiske medier.

– Disse sentrene er det fremste symbolet på Russlands forsøk på å gjøre mennesker til kanonføde, sier Aramyan.

Da Russland invaderte Ukraina i februar, protesterte ikke Aramyan i gatene. Ikke fordi han ikke ville, men fordi russiske myndigheter hadde plassert ham i husarrest. Redaktøren og tre kolleger satt fengslet for å ha kritisert Putins systematiske undertrykking av russiske opposisjonskrefter.

Slik undertrykking ble trappet opp under pandemien og da den mest kjente opposisjonsstemmen i Russland, Aleksej Navalnyj, ble dømt til fengsel i 2021. I slutten av april klarte Aramyan likevel å bli del av en første bølge av russere som flyktet etter at russiske myndigheter økte straffen for å kritisere «spesialoperasjonen» i Ukraina.

«Farlig mesterhjerne»?

Først var han tre måneder i Armenia før han endte i en storby i Tyskland, der han sitter på en litt bråkete kafé mens han snakker med Klassekampen.

Han sier hans oppfordring om mer radikal motstandskamp har blitt møtt med anklager om at han er «en ekstremistisk mesterhjerne».

Denne uka ble et utdrag av teksten der Aramyan oppildner til å brenne rekrutteringskontor vist på Russland 24, en av landets store propagandakanaler.

– Det var litt morsomt, for på denne måten spredte de jo også budskapet mitt, sier han.

Aramyan mener Kreml stadig havner i en informasjonsspagat der det er vanskelig å både svartmale kritikere som voldelige ekstremister og ikke slippe til kritikk og rop om motstandskamp.

Han beskriver påtenning av rekrutteringskontorer som et effektivt verktøy fordi slike bygg inneholder russiske menns militærpapirer, som det ikke finnes digitale versjoner av. Tanken er at man kan unngå mobilisering om dokumentene går opp i røyk.

Putins illusjoner rakner

Også hærens jernbaneforsyninger skal ha blitt utsatt for sabotasje. Aramyan mener slike aksjoner, sammen med brennende militærkontor og masseflukt, gjør det svært vanskelig for Putin og elitene som støtter ham, å opprettholde et bilde av kontroll.

Han peker på at Putin presses både fra nasjonalister som vil trappe opp krigen, og en mer apatisk majoritet som ikke vil ta den innover seg.

«Dette historiske øyeblikket krever mer radikale handlinger enn fredelige protester»

ARMEN ARAMYAN, REDAKTØR I DOXA JOURNAL

– Dette har vært viktig for Putin, men nå klarer han det ikke lenger, sier Aramyan.

Det blir også stadig klarere hvilket liv som venter soldater som mobiliseres til hæren. På sosiale medier deler nylig mobiliserte russere det som møter dem. I en video blir de nye rekruttene fortalt at de må ha med seg egne soveposer og få koner og kjærester til å gi dem tamponger, fordi de kan brukes til å behandle skuddsår.

Ber Europa holde åpent

Mens Russland jobber for å holde sine menn i landet, har mange i europeiske land tatt til orde for å ikke slippe russere inn i Vesten. Et dominerende argument har vært at russere bør bli værende å kjempe mot Putin.

Samtidig skaper den russiske flukta også sosiale spenninger i landene de reiser til, som Georgia og Armenia.

– Jeg synes alle europeiske land bør holde grensene åpne for russere, sier Aramyan.

Han sier han like etter invasjonen først kjente på frustrasjon over alle som dro ut. Han mener enkelte var preget av en viss «irrasjonell panikk».

– Men nå er det en helt annen type folk som flykter fra Russland. Det er folk som flykter fra mobiliseringen, og som ikke har noen andre svar på det som skjer, sier han.

Han peker på at mobiliseringen særlig går hardt utover Russlands etniske minoriteter.

Ikke minst har den blitt møtt med protester i russiske republikken Dagestan – der et flertall er muslimer – som ligger nord i Kaukasus og grenser til Georgia.

Aramyan mener protester og flukt må forstås mot en situasjon der alternativet for mange er en fengselscelle eller å bli en del av en dødelig kjøttkvern.

Eskalerer han igjen?

I strid med folkeretten erklærte Putin i går at Russland hadde annektert de ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson. Han sa Russland er klare for forhandlinger, men ikke om områdene russerne nå har stjålet fra Ukraina. Han brukte også mye tid på å beskrive krigen som et oppgjør med et Vesten som vil knuse Russland.

Heller ikke land som Syria, Nord-Korea, Cuba og Venezuela, som ofte støtter Russlandl, hadde anerkjent annekteringen da Klassekampen gikk i trykken i går. Deler av fylkene er heller ikke under russisk kontroll. Og i går tydet mye på at russerne var i ferd med å miste kontroll over ytterligere en strategisk viktig by, Lyman.

Samtidig vokser frykt for at Putin igjen velger videre eskalering. Ukrainsk etterretning hevder sannsynligheten for bruk av taktiske atomvåpen er «veldig høy».

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production