Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Etter at Kulturrådet endret reglene i 2012, har utvalgsmedlemmer kunnet bevilge støtte til hverandre:

Gir millioner til kolleger

FORSVARER ORDNINGEN: Hvis det ikke var mulig å søke støtte samtidig som man satt i et Kulturråd-utvalg, ville det blitt vanskelig å rekruttere folk til utvalgene, mener Peder Horgen, utvalgs­leder for dans.
Aleksandra Hanna Pestka

De siste fem årene har kunstnere i Kulturrådets fagutvalg for teater og dans mottatt totalt 3,3 millioner i støtte fra utvalget de selv sitter i.

Siden 2018 har fem medlemmer av Kulturrådets faglige utvalg for dans og teater søkt om prosjektstøtte fra utvalget de selv har sittet i. Det viser en oversikt Klassekampen har fått fra Kulturrådet.

Ved alle fem anledninger ble søkerne funnet inhabile til å behandle sine egne saker – men de ble ikke erklært inhabile til resten av behandlingsrunden.

Med andre ord har de hatt mulighet til å vurdere søknadene til «konkurrentene» sine.

I alle de fem tilfellene fikk utvalgsmedlemmene innvilget søknadene sine. Den samlede støtteutbetalingen er på 3,3 millioner kroner.

– Uholdbart på andre felt

Kulturrådets fagutvalg består av kunstnere og kulturarbeidere som skiftes ut hvert andre år. De behandler søknader til tilskuddsordninger innenfor ett kunstfelt.

Kulturrådet opplyser på sine nettsider at metoden utvalgene jobber etter, er basert på kunst- og kulturfaglig skjønn.

Teaterkritiker og journalist Anki Gerhardsen mener tildelingsprosessen er mer utsatt for kameraderi, slik utvalgene er satt sammen i dag.

– Kameraderi og et system som hemmer uenighet, kan virke inn på i hvilken grad kunstnere bruker ytringsfriheten sin, sier Gerhardsen.

At utvalgsmedlemmer som selv søker støtte, ikke automatisk blir funnet inhabile i hele behandlingsrunden, tror Gerhardsen «aldri» ville blitt godtatt i andre fagfelt.

– Det ville vært helt uholdbart på andre felt. Har man interesser selv, vil det kunne reises mistanke om at måten du vurderer andre på, er preget av at du ønsker støtte selv.

Dette bør egentlig vært god nok grunn til ikke å behandle «konkurrentenes» søknader, mener Gerhardsen.

– Men kunstfeltet er så lite, særlig scenekunstfeltet. De har lenge fått lov til å være en egen øy som ingen bryr seg om. Det er trist, og det gjør også at de er mer utsatt for slike tilfeller, sier hun.

Prioriterer kompetanse

I 2021 fikk utvalgsmedlemmene Roar Sletteland, Sigurd Johan Heide og Inés Belli støtte utvalgene de selv satt i. I år har teaterutvalgsmedlem Petter Width Kristiansen fått støtte.

Sletteland og Kristiansen ønsker ikke å kommentere tildelingene overfor Klassekampen. Heide skriver i en e-post at han «har forsøkt å ha et aktivt kunstnerskap samtidig som jeg sitter i fagutvalget».

«Jeg påpeker at å sitte i fagutvalgene i Kulturrådet er noe som går på rundgang, og jeg har tillit til at mine søknader behandles rettferdig av mennesker med kunstnerisk kompetanse når jeg ikke lenger sitter som medlem», skriver Heide i e-posten.

Peder Horgen, utvalgsleder for dans, forteller at Kulturrådets utvalg bruker mye tid på å diskutere habilitet.

– Grunnen til at man ikke er avstengt fra å søke støtte mens man sitter i utvalgene, er at vi ønsker et godt tilfang av kompetanse til å gjøre utvalgsarbeidet, folk med fingeren på pulsen i ulike deler av kunstfeltene, sier Horgen.

– Uten muligheten til å søke selv ville det vært uaktuelt for mange frilansere å sitte i et utvalg. Det ville betydd at man ikke kunne utøve yrket sitt i den perioden.

Reglene ble myket opp

Men slik har det ikke alltid vært. Kulturrådet opplyser at de i 2012 fikk nytt habilitetsreglement.

De nye reglene gir utvalgsmedlemmer i alle faglige utvalg lov til å søke støtte samtidig som de sitter i utvalget. De blir heller ikke automatisk inhabile til hele behandlingsrunden fordi de selv har søkt.

– Risikerer dere ikke at dette sår tvil om tildelingene?

– Det kan skje, men det er derfor vi har ganske klare retningslinjer som vi etterlever. Er du inhabil overfor mange søknader, er du ute av hele behandlingsrunden. Derfor tar vi også habilitetsvurderingene flere måneder i forveien, slik at vi får muligheten til å skaffe vikarer, sier Peder Horgen.

Takket nei før regelendring

Manusforfatter og skuespiller Kim Atle Hansen mottok prosjektmidler i 2018, mens han satt i fagutvalget for teater. Han forteller at han takket nei første gang han ble spurt om å sitte i utvalget, før habilitetsreglene ble endret.

«Det ville være mer bekymringsverdig i et lite land som Norge om ingen meldte seg inhabile»

STEFFEN HÅNDLYKKEN, LEDER I UNGE KUNSTNERES SAMFUND

«Ettersom det ville forhindret meg i å være en aktiv scenekunstner den perioden», forklarer han i en e-post.

I 2018 ble han erklært inhabil i behandlingen av sin egen søknad og opplevde ikke å ha noen reell påvirkning på utfallet.

«Det er resten av utvalget som vurderer inhabilitet, så dersom de hadde opplevd at jeg snakket ned andre søknader til fordel for min egen eller på en annen måte opptrådte taktisk, ville det vært grunnlag for å erklære meg som inhabil», skriver Hansen.

Alltid minst én habil

Ifølge oversikten fra Kulturrådet har det siden 2018 alltid vært minst ett utvalgsmedlem som har meldt seg inhabil på hvert møte.

Det forekommer også at medlemmer er inhabile overfor mer enn ti søknader.

Steffen Håndlykken, leder i Unge Kunstneres Samfund (UKS), mener dette er et tegn på at systemet fungerer slik det skal.

– Det ville være mer bekymringsverdig i et lite land som Norge om ingen meldte seg inhabile i utvalgene. Da ville jeg tenkt at noe var galt, sier Håndlykken.

Han mener praksisen med fagfellevurderinger i Kulturrådet er under press som følge av underfinansiering.

– Det er lite midler i disse ordningene, og langt de fleste som søker, får avslag. Det kan gå utover troverdigheten utvalget har i feltet.

Han påpeker at med lite midler er det ofte lite som skiller en som får stipend, fra en som får avslag.

– I en så økonomisk pressa bransje gir det grobunn for anklager om at det er personlige interesser som trumfer. Jeg kan ikke se at det er tilfellet. Utvalgene gjør den faglige prioriteringen så godt de kan med midlene som er til rådighet, sier Håndlykken.

UKS har selv egne juryer som vurderer stipender og utstillingsmuligheter. Der er regelen at man ikke kan søke hvis man sitter i juryen eller har verv i organisasjonen.

– Det er den måten UKS løser dette på. Det kan være vanskelig å finne folk i et lite miljø. Samtidig er gode regler for habilitet viktig for at tildelingen skal ha troverdighet, sier Håndlykken.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production