Mye av det vi har rundt oss i dag, var en gang forbeholdt science fiction-sjangeren. Å klone et dyr, snakke med folk som er tusener av kilometer borte, fly i en maskin i luften – eller til månen: slikt var ren fantasi for bare kort tid siden.
Siden 2008 har norske regjeringer gått inn for å løsrive seg fra våre flyktningrettslige forpliktelser.
Professor Hans Petter Graver skriver i Klassekampen 23. september om Fridtjof Nansens viktige pionerarbeid for flyktningers rettigheter. Graver skriver at den største forskjellen på flyktningarbeidet på Nansens tid og i dag, er utviklingen av internasjonale konvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Flyktningkonvensjonen, og kontrollorganer som den internasjonale domstolen i Strasbourg (EMD). På slutten av kronikken skriver Graver at regjeringen i Storbritannia har sendt et lovforslag til parlamentet som har til hensikt å svekke EMDs innflytelse over britisk flyktningpolitikk. Storbritannia ønsker med andre ord å løsrive seg fra de flyktningrettslige forpliktelsene som de tidligere har sluttet seg til.
