Hver eneste dag blir det delt informasjon om deg 376 ganger på digitale reklamebørser. Det viser en rapport fra Irish Council for Civil Liberties.

Nå vil Venstre ha et forbud mot at tekgigantene kan overvåke oss for å lage reklame. Denne høsten skal justiskomiteen på Stortinget behandle partiets sju forslag for å bedre personvernet vårt i sosiale medier.

– Vi har ikke tilstrekkelig kontroll på hvordan data om oss brukes, lagres og potensielt misbrukes. Nå må staten prøve å ta tilbake noe av den kontrollen, sier Grunde Almeland, leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

I april kom EU til foreløpig enighet om to store forordninger som skal regulere selskaper som Meta og Google. Her ligger det blant annet et lovforbud mot overvåkingsbasert markedsføring rettet mot barn.

Men Norge bør gå lenger, mener Almeland:

– Overnasjonal regulering er viktig, men vi må starte prosessen nasjonalt også. Det er flere eksempler på land som har innført særreguleringer, så det er fullt mulig, sier han.

Digitale menneskeretter

I forbindelse med Venstres forslag har Amnesty Norge en kampanje i høst der de krever at stortingspolitikerne stemmer for å utrede et forbud mot overvåkingsbasert reklame.

Amnestys hovedpoeng er at menneskerettighetene ikke bare skal gjelde i de analoge livene våre, men også digitalt.

– Tekgigantene har en forretningsmodell som i seg selv bidrar til brudd på menneskerettighetene, sier Ingrid Stolpestad, politisk rådgiver i Amnesty Norge.

Spesifikt gjelder dette retten til privatliv, retten til ikke å bli diskriminert og retten til tanke- og ytringsfrihet, ifølge rådgiveren. Hun lister opp:

• Selskapene tjener penger ved å samle inn enorme mengder data om oss, i stor grad uten vår kontroll.
• Informasjonen brukes til å kategorisere oss for å målrette reklame, noe som kan medføre diskriminering. For eksempel ved at det er mer sannsynlig at du ser en bestemt stillingsannonse hvis du er mann.
• Plattformene premierer innhold som engasjerer, deriblant ekstreme utsagn og konspirasjonsteorier, noe som får konsekvenser for ytringsfriheten.

– Rotete periode

Amnesty støtter også Venstres forslag om å opprette et eget algoritmetilsyn under Datatilsynet. Det skal ha ansvar for å følge med på hvordan tekselskapene bruker algoritmer for å servere oss innhold.

– Vi har blant annet sett at algoritmer aktivt diskriminerer mellom ulike hudfarger, sier Grunde Almeland.

Venstre-politikeren kritiserer regjeringen for å vente på EU framfor å ta grep selv.

– Ved alle store omveltninger i samfunnet har vi en periode der ting er rotete før vi finner ut av hvilke spilleregler vi skal ha. Denne diskusjonen må vi ta på fullt alvor i Norge også, sier Almeland.

– Tekselskapene vil si at vi selv kan velge hvor mye informasjon de samler inn om oss?

– Det er en fin ting å si, men valgfriheten oppleves ikke som reell. Det er riktig at du kan gå dypt ned i innstillingene, men ansvaret ligger i altfor stor grad på deg som enkeltperson. Staten må flytte dette ansvaret over på selskapene selv.