Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Distinkt rapstemme: Siyabång legger vers som ingen andre rappere kan imitere, verken hvordan han sier det eller hva.

Opp fra under

$ID/[No paragraph style]:SIYABÅNG: På vei mot noe større, med tung bagasje hengende over skulderen.

Med alle odds og – ifølge ham selv – ordensmakten aktivt imot seg, er Siyabång klar for å innta Bylarm-scenen som undergrunnsfavoritt, ett år forsinka av utenomsportslige årsaker.

Hvorfor er Siyabång den kanskje viktigste rapstemmen i Norge akkurat nå? Vi kunne trukket frem visninger og avspillinger på strømmeformater, enten vi snakker om hans egne låter, duoen 129 med Yemz eller gjesteopptredener med alt fra Stig Brenner og det massive 2022-albumet til Undergrunn, til norsk rapgudfar Tommy Tee og gateraporiginalen King Skurk One. Og alt det der er jo reelt, men samtidig er slike argumenter ærlig talt bransjepiss.

Vi kunne trukket frem rapteknikk og flow, men hvis teknikk og flow var utslagsgivende vet jeg om tjue førti år gamle bitre battlerappere jeg kan navngi, som med rette kunne sagt «Hva med meg?». Selve stemmen til Siyabång er åpenbart en sentral faktor, og den skal vi komme tilbake til. Men …

Det er faktisk mulig å sammenfatte i en kort, konsis setning hvorfor Siyabonga Mbilase Papa Enyam – for enkelhet og rapnavnets skyld forkortet til Siyabång, med trykk på BÅNG – skiller seg så distinkt ut fra sin generasjon rappere. (Alderen er ikke spesifisert, men han nevner opplevelsen av 50 Cent i Oslo Spektrum 2003 som en tidlig, definerende rapopplevelse i pre-tenårene, så man kan jo gjøre matta derfra). Og særlig om man tenker på subsjangeren han også selv definerer seg inn i løpet av en drøy times intervju i et kjellerstudio i en fredelig bakgate i utkanten av sentrale Oslo – street rap, gangster rap med hermetegn.

Så jeg formulerer det slik til ham selv, direkte, ganske raskt etter at vi har satt oss ned i studiosofaen til tekniker og nær medarbeider Herman Hassel, i en enkel setning:

Det høres ut som du har det jævla gøy når du rapper?

– Ja ja! Jeg koser meg jeg, ass. Å rappe er safe placen, skjønner du. Fucked up things in life skjer her og der, men sånn for å kople av helt og liksom være på en annen wave – gå bort i studio, lage litt musikk, du vet, rappe litt. Tiden går fort, du glemmer ting, eller ikke glemmer, da. Men putter det på pause, skjønner du? Har det litt bra, har det gøy, konkluderer Siyabång.

Skjønner du-utbruddene er en konstant tilbakevendende talemåte gjennom hele intervjuet, noen ganger mest som setningsfyll, andre ganger med hørbart spørsmålstegn. Og en gang eller to med tungt talende spørsmålstegn, særlig når Siyabång sneier innom hva disse fucked up tingene i livet hans egentlig handler om, så vidt i forbifarten. Det er akkurat nok til at du skjønner at det er ting der å skjønne – som samtidig er ting du umulig kan skjønne betraktet fra trygg avstand. Ikke et ukjent paradoks i gangsterrap-med-hermetegn: Målet er å nå ut, utover miljøet du selv tilhører, at folk skal skjønne. Samtidig er det biter av innholdet som i praksis kun er til for at kun de som kan skjønne, vil skjønne.

Og bruken av flerspråklig slang, sjargong og setningsoppbygning preger versene til Siyabång, i enda større grad enn det preger tonen i en semi-formell samtale med en representant for pressen (slik det ordrette sitatet ovenfor illustrerer). La oss ta et prominent eksempel: Nemlig starten på rapverset som for alvor gjorde raplyttere særlig i Osloområdet oppmerksomme på rapstemmen hans:

Siyabång, boom – Hva skjer? / Jeg stacker de flusa, hva mer? / Jeg swerver så fort i en Benz / Jeg putter din bitch i Moncler / Kontrollerer gatene som Stalin / Feit gjeng med negere som Harlem / Vet du finner meg på Urtehagen [ …] Området er farlig / Om twelve ser oss, vi avor

Slik starter Siyabång-verset som åpner låta «Området», og den tilhørende videoen med rundt en halv million visninger på Youtube siden forsommeren 2020. «Området» det er snakk om er nabolaget rundt Urtehagen på Grønland i Oslo, der videoen også er filmet. Siyabång er ikke engang kreditert med navn i videobeskrivelsen, som ramser opp utøvere som 129 (navnet til et plateselskap, et management, en kompisgjeng – og til rapduoen Siyabång og Yemz), T-Section, Redz og Money Mich. Men det er Siyabång som setter tonen som preger hele låta, i den grad at refrengene består av gjentakelser av åpningen på åpningsverset.

Og for å låne et annet av hans favorittuttrykk, jeg skal ikke lyve: Låta og videoen til «Området» illustrerer bedre enn det aller meste hvilke verdensavgrunner som eksisterer midt mellom oss i dagens samfunn. For eksempel mellom den trygge kontorpulten til Klassekampen på Grønland, og den virkeligheten Siyabång og 129 beveger seg i, bokstavelig talt rett utenfor inngangsdøra vår.

Det handler selvfølgelig om langt mer enn en språkbruk som enkelte lyttere sikkert vil finne fremmedgjørende. Men la oss ta selve språkbruken. Siyabång er mer enn klar over at den kan fremstå kryptisk for mange. Det er et bevisst grep. Men målet er ikke å være fremmedgjørende, tvert om.

– Jeg snakker til alle, men det er veldig mange som ikke forstår hva jeg sier. Jeg føler at det også gir en liten spenning. Jeg sier mye som er … hva da, skækt. Og jeg har kjørt på sånn hele veien, fordi jeg vil at folk skal forstå det på slutten av dagen. Alle skal forstå lingoen til slutt, alle skal bruke lingoen til slutt. Jeg vil oppnå samme buzz i hele Norge som jeg har oppnådd i Oslo, skjønner du? Jeg vil dra til Tromsø og folk skal si til meg på gata Hva skjer, stacker de flusa, hva mer? Det er målet, hele landet. Og OK, greit, la oss si du ikke forstår hva jeg sier. Da hopper du på viben. Viben er fin den og, skjønte du?

Ja, vi skjønner. Og det er klare tegn på at stadig flere skjønner. Som selve foranledningen til dette intervjuet: Siyabångs prominente plass på årets Bylarm-program, der han avslutter åpningsdagen midnatt på Sentrum Scene førstkommende torsdag. For ikke å snakke om gaterapentusiastenes drømmelørdag, når 129-kompanjongene Yemz og Siyabång inntar scenen hver for seg som soloartister, etter hverandre, på Vulkan Arena (og Siya kan love både frem-og-tilbake-opptredener og two-for-one-stemning).

Opptredenen til Siyabång er en av de det er mest forventninger til på bransjefestivalen. Blant annet fordi den også var en av opptredenene det var mest forventninger til i fjor, før en uforutsett kansellering. Og siden vi snakker bransjefestival – hva tenker Siyabång om nettopp bransja?

– Jeg er ikke med på bransjen. Beklager. Jeg kommer til å holde meg independent. Jeg spyr av bransjen, ass, jeg skal ikke lyve. Jeg føler man må lage sin egen bransje, man blir ikke tatt seriøst, vet du. Når det er snakk om kontrakter og sånt, du vet – rett ut av vindu, skjønner du? Ikke noe seriøst. Du vet, jeg er voksen mann. Jeg trenger ikke de pengene, jeg er set, slår Siyabång fast med en selvsikkerhet som nærmer seg den han har i versene sine.

Han mener han er verdt langt mer enn noen har tilbudt ham, og alle utgivelser slippes via plateselskapet og managementet 129. Samtidig ser Siyabång for seg at rapkarrieren hans vil nå et nivå der han selv kommer til å tenke at han trenger noe av det bransjen kan tilby.

I STU: I 2021 slapp Siyabång låta «Stu», som handlet om å IKKE rekke frem til studio for avtalt innspilling. Men det er andre tider nå.

– Men når det kommer til det punktet, så trenger de meg mer uansett, skjønner du? Det er planen. Når jeg er på det punktet, kan jeg si «I’m done playing. La oss samarbeide, jeg er ikke sur lenger.» Men helt til da – jeg skal være heeelt sur ass. Nå snakker jeg bare om deals og sånt, ellers har jeg ikke så mye med bransjefolk å gjøre.

Derimot er det andre bransjer enkelte mener Siyabång og 129 har hatt tett befatning med – og da snakker vi ikke om den spirende ungdomskarrieren han forlot som lovende fotballspiller på Lyn og juniorlaget til Lillestrøm (egentlig var han uansett best i hockey, mener han selv). Men årsakene til fjorårets kansellering på Bylarm, og på Øya en drøy måned før det igjen, var høyst utenomsportslige. Både han og Yemz rapper åpent om det på … egentlig de fleste av de svært vitale låtene og versene de to har sluppet sammen i år.

Varetekt, hmm, OK / Muttern i Afrika, skraight. Som Siyabång sier det mot slutten av 129-låta «Okay». Og på Tommy Tee-samarbeidet i veteranprodusentens «In Studio»-serie fra i sommer, avslutter Yemz sitt rapvers med Politi de plager oss fordi de kan, etterfulgt av en klagesyngende Putta oss i varetekt men viste ingen evidence, kalte oss en gjeng av brø-d-re du vet det er common sense.

Her er et annet paradoks ved såkalt gaterap: Det kan være stor forskjell på hva en rapper vil snakke om på egne premisser, på egne låter, og hva hen vil snakke om til utenforstående, for eksempel presse. Og det kan det være gode grunner til. Men vi må spørre likevel. Hva kan Siyabång si on the record om den høyst merkbare pausen i fjor?

– Nei … Jeg kan jo fortelle kort hva som skjedde. Jeg havna i trøbbel med loven og så … var jeg borte en liten stund. Ikke så lenge, men det var i den perioden, så da missa jeg Bylarm, og Øya. Og det ble ikke noe Øya igjen i år, ass.

Vi følger opp det vi oppfatter som en usagt undertone:

– Tror du det var meningen at de skulle ramme dere som artister?

– Egentlig, for det de sa til meg da de plukka meg opp, og som jeg hørte fra fem forskjellige politimenn, var «Det blir ikke noe Øya på deg i morgen». De tok meg inn dagen før Øya i fjor, de var helt klart klar over at jeg rapper, og jeg tror det var derfor de gikk så hardt mot meg også, på grunn av rapdelen. Så … jeg vet ikke, men fra deres side virket det som de prøvde å ødelegge. Men … alt skjer jo for en grunn. Jeg er her i år, du vet, livet går videre.

«Jeg føler man må lage sin egen bransje, man blir ikke tatt seriøst.»

La oss skyte inn at saken som resulterte i fjorårets karrierepause – påståtte narkotikaforbrytelser i organisert form – ennå ikke er behandlet av retten. Selv tror Siyabång at det vil skje i løpet av vinteren. Men den mest alvorlige delen av siktelsen – et forsøk på å prosedere på menneskehandel-paragraf i de påståtte relasjonene til mindreårige selgere i det påståtte nettverket – er ikke lenger del av tiltalen. Og Siyabång anslår at eventuell strafferamme dermed er mer enn halvert.

I det ligger det en lettelse, men den mulige soningen er fortsatt en potensiell pause som henger tungt over ryggen på en rapper i den kritiske karrierefasen Siyabång kan sies å være i.

– Det plager meg, men jeg bare prøver å gjøre det beste ut av det nå mens jeg er her, du vet, i tilfelle, hvis jeg forsvinner litt. Det har gitt meg den dytten jeg trenger for å gå og gjøre greia mi, da. Jeg tenker sånn … jeg må ha noe klart, hvis jeg forsvinner, skjønner du?

– Du snakker om studio som safe place. Er rappingen også et sted der du kan bearbeide fucka ting som skjer i livet ditt?

– Ja. Bearbeide ting som skjer, putte erfaringer ut der, skjønner du … ja ass.

Litt uventet er det på helt andre spørsmål enn det utenomsportslige at Siyabång blir … litt vag. Det gjelder musikken og rappingens rolle i livet hans, før han ble rapper – som han gjentar at ingen rundt ham hadde kunnet gjette at han en dag skulle bli. Likevel kommer det frem i en kronologi limt sammen etter endt intervju, fra en lang rekke forskjellige spørsmålsinnganger, at Siya vokste opp med Michael Jackson-plakater på rommet han delte med søstera. Han mimet og danset som Michael Jackson på skoleavslutningen som tiåring, og i tiende klasse fremførte han en rap om lærerne, over beaten til Drakes remiks av Fabolous-låta «Throw It In The Bag».

Rundt videregående-alder kastet han seg på vennegjengens svært useriøse freestyle-battles, og merket fort at han hadde en evne til å komme opp med bars på stående fot. Og når han gikk lei og måtte bruke militærtjeneste som unnskyldning for å kutte ut fotballen ovenfor den fotballfokuserte faren (fra fotballnasjonen Kamerun), brukte han mye av året sitt i Bardufoss på å dra de andre vernepliktige inn i freestylebattle-runder.

Rap har alltid vært der, og han har i løpet av ungdomstida vært gjennom musikkens overhengende faser slik han oppsummerer dem: Karpe Diem, Kendrick-fasen, ASAP Mob-fasen. Favoritten er og forblir likevel Quavo, fra Atlantatrioen Migos.

«Jeg snakker til alle, men det er veldig mange som ikke forstår hva jeg sier.»

– Jeg vil si det var ham som fikk meg til å ville rappe. Greia mi i starten var at jeg prøvde å høres ut som ham. Jeg prøvde å rappe som ham, ha samme attitude som ham, alt det der. Jeg skal ikke lyve, jeg ble litt frustrert, for det funka ikke. Og jeg visste det hele tiden. Så egentlig brukte jeg de første årene på å finne ut … hvordan jeg ville rappe.

To ting ble utløsende. Det ene var fascinasjonen for fransk rap, spesifikt gateorienterte franskspråklige rappere som Niska og Koba LaD. Siyabång begynte å tenke på at alle land rundt oss har sitt eget sound innen street rap, gangsterrap med hermetegn. Frankrike har sin sound, danskene har sin, og erfarne ører kan høre på de første ti sekundene av en låt innen sjangeren at den er svensk. Den kontraintuitive løsningen ble å freestylerappe over franske beats, finne en rapflow som var inspirert av den franske – men fremføre den over produksjoner som ikke nødvendigvis låter spesielt franske. Musikalsk sett har Siyabång en hørbar preferanse for minimale pianobaserte beats, som mange har merket seg og bemerket.

Midt i den prosessen fant Siyabång sin egen stil. Han husker dagen det skjedde, og det var en spesifikk dag det skjedde.

Tekniker-Herman, han vi sitter i studio hos, har en rolle i kronologien her. Han ble kjent med Siyabång etter en lang rad studiobesøk på slep med andre rappere i vennegjengen. Etter hvert ble Herman så bestemt på å overtale Siyabång til å begynne å rappe på alvor, at han dro hjem til Siya og satt opp et studio inne på rommet. «Her har du utstyr, her har du innspillingsprogrammet Logic, alt du trenger for å spille inn for deg selv – bare øv!»

– Men så gadd jeg egentlig ikke bruke studio. Helt til en kompis sendte meg en beat jeg lagde en freestyle på. og etter at jeg hadde laget den ringte jeg alle og sa «Hør på den her! Jeg skal bli rapper nå, skjønner du?» Jeg husker den dagen, jeg hadde vært syk, jeg hadde så vondt i halsen – det var da jeg fant ut at jeg kunne bruke stemmen min … litt bedre enn jeg vanligvis hadde.

Sånn fant han rapstemmen, den distinkte, dype og umiddelbart gjenkjennelige. Like gjenkjennelig på en rapbeat som da Siyabång dukket opp på uventa høykulturelt hold i fjor sommer, som voiceover i en Youtube-video Munchmuseet laget for å promotere «Gi meg et navn», museets siste utstilling på Tøyen (symboltungt nok).

– Den er ikke så forskjellig fra pratestemmen, forskjellen er at når jeg rapper holder jeg pusten. Jeg tucker inn stemmebåndet og holder pusten, da kommer det fra magen, du vet. Det er det som er trikset mitt. Akkurat den første dagen der holdt jeg ikke pusten, da var bare stemmen min sånn fucked up fordi jeg var syk, eller på nippet til å bli bedre, men det var noe rart med stemmen min. Jeg sa det da jeg ringte gutta: «Faen, jeg må prøve å rappe med den stemmen her, ass. Den var litt kul egentlig, når jeg hører på meg selv.»

Siyabång spiller på Sentrum Scene midnatt torsdag, og på Vulkan Arena lørdag 23:30.

Politiet har blitt forelagt Siyabångs fremstilling av forhold rundt fjorårets arrestasjon, og ønsker ikke å kommentere saken.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production