Tankar om nasjonal suverenitet voks fram på 1700-talet som ein del av ei heilskapstenking knytt til menneskeverd. Suverenitet inneber at land på eiga hand og utan innblanding skal kunne forme sitt liv. Demokrati fungerer best mellom menneske som opplever at dei har noko felles, område, historie, kultur. Når folk i eit større område oppfattar seg som ein nasjon, skal verdssamfunnet akseptere det.