Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I tre år har elever ved 200 skoler fått låne fersk samtidslitteratur. Ved nyttår er det slutt, frykter bransjen:

Lesesuksess i tynn tråd

VELLYKKET: – Mange av titlene jeg ville tenkt at er smale, blir også utlånt, sier Stian Finstad Svehagen. Han er fornøyd med at biblioteket ved Manglerud skole i Oslo i snart tre år har fått tilgang til de samme nye bøkene som blir kjøpt inn til folkebibliotekene.

En prøveordning har ført til breiere utvalg og økt utlån i landets skolebiblioteker. Men nå varsler regjeringen budsjettkutt.

– Det er alltid et problem å få penger til å kjøpe nok god litteratur, sier Stian Finstad Svehagen.

Han er skolebibliotekar ved Manglerud skole i Oslo, en skole med 1000 elever fra 1. til 10. trinn.

Selv om Svehagens skole har satset på bibliotek, er det dyrt å kjøpe inn de nyeste titlene, forteller han. Skolebibliotekene havner ofte nederst på skoleledelsens og kommunens prioriteringsliste.

I to og et halvt år har det likevel kommet splitter nye bøker til hyllene på Manglerud med jevne mellomrom. Skolen er en av 200 som har vært med i en forsøksordning betalt av Kulturrådet.

Gjennom ordningen har elevene fått tilgang på den ferskeste samtidslitteraturen som utgis her til lands – ikke bare grøssere fra 1990-tallet.

– Jeg ser at det er stas for elevene – nå kommer det ofte flere nye bøker i hyllene på én gang. Mange av titlene jeg ville tenkt at er smale, blir også utlånt, sier Svehagen.

Men ved nyttår er det slutt for prøveordningen. Nå krever en samlet bokbransje at ordningen blir permanent.

I et opprop tar 15 bokbransjeorganisasjoner til orde for at innkjøpsordningene for ny norsk litteratur utvides til skolebibliotekene.

Får signaler om kutt

– Kulturrådet tok initiativ til å utvide innkjøpsordningen slik at skolebiblioteker kunne søke om å motta Kulturfond-bøker etter liknende modell som til folkebibliotekene, sier Vibeke Røgler, leder i Foreningen Les.

Foreningen er en av de fem bokbransjeorganisasjonene som har gått sammen om et opprop til regjeringen for å bevare ordningen.

Den har nemlig gitt gode resultater, viser en delrapport fra Kulturrådet fra i fjor:

  • 89 prosent av bibliotekene oppgir at ordningen har ført til økt utlån.
  • 82 prosent mener at ordningen har ført til at elever låner et større mangfold av bøker.
  • 67 prosent mener at ordningen har fått flere elever enn før til å låne bøker.

Men signalene fra Kulturdepartementet peker ikke i retning av nye satsinger eller bevilgninger, heller tvert imot.

«Det er riktig av meg å dempe forventningene. Alle felt vil merke at det ikke er rom for store økninger eller nye satsinger i 2023», sa kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Klassekampen i forrige uke.

«Det er de langvarige tiltakene som betyr noe, som nærhet til bøker og at noen formidler dem»

HEIDI MARIE KRIZNIK, LEDER I DEN NORSKE FORFATTERFORENING

– Kulturministeren gir uttrykk for at det skal kuttes i kulturbudsjettet, og vi er veldig redd for at dette er midler som bare kan strykes i et nytt budsjett. Å fange opp barna og gi dem tilgang på bøker der de befinner seg fem dager i uka, er viktig, sier Vibeke Røgler.

Forfatterne heier

Les-sjefen viser til regjeringens løfte om en ny leselyststrategi i Hurdalsplattformen.

– Å gjøre litteraturen tilgjengelig er en naturlig del av en sånn strategi. Nå har skolebibliotekene fått et oppsving i et par år på grunn av ulike tiltak, men de er i ferd med å avsluttes, så hva skjer videre?

Også Den norske Forfatterforeningen (DNF) mener ordningen bør forlenges.

– Dette er jo en utrolig suksesshistorie – nesten 90 prosent oppga at ordningen hadde ført til økt leselyst. I ordningen ligger et krav til aktiv formidling, som er veldig viktig. Det hjelper ikke at bøkene står i en kasse hvis de ikke formidles, sier Heidi Marie Kriznik, leder i Forfatterforeningen.

Mange av bibliotekarene som svarte på undersøkelsen, oppga at det var lettere å holde seg oppdatert på utgivelser og at biblioteket fikk større bredde.

Skolebiblioteker er avgjørende for å utjevne forskjeller, påpeker Kriznik.

– Det er de langvarige tiltakene som betyr noe, som nærhet til bøker og at noen formidler dem.

Skolebibliotekar Stian Finstad Svehagen synes det burde være en selvfølge at også skolebibliotekene får oppdatert litteratur.

– Det burde gi seg selv at skolebibliotek skal likestilles med folkebibliotek: Barna må også få tilgang på denne litteraturen, sier Svehagen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production