Jeg elsker havet av fem sjuendedeler av mitt hjerte. Derfor tilbringer jeg tida mi så nært havet som mulig gjennom hele året. Om sommeren bader jeg, snorkler, kjører båt til et flatt skjær og ligger der og ser på tangen og bølgene og måkene til sola går ned og jeg sovner. Om vinteren går jeg ned til vannkanten og sjekker ståa fra overflata; legger håndflata mi mot vannflata og lar de små bølgene slå mot hånda i uregelmessige mønstre. Jeg forestiller meg at dette er havets språk, en form for morse, og hvis jeg kunne tolke dette språket så kunne jeg og havet kommunisere. Av og til legger jeg meg på magen og dypper hodet under vann for å få min elementære dose saltvann og for å se til hvordan det ser ut der nede.
Vitneserklæring fra fjæra
I dag
