5. mars brøt det russiske sikkerhetspolitiet FSB opp døra til kunstneren og aktivisten Lolja Nordic med rambukk. Bevæpnet med maskingevær stormet tjenestemenn boligen hennes i St. Petersburg. Hun ble arrestert, mobilen og datamaskinen hennes ble konfiskert.

Nordic var forberedt på at politiet skulle komme etter at hun hadde vært med på å organisere demonstrasjoner mot invasjonen av Ukraina.

– Uka før de kom, tok jeg hver kveld datamaskinen min ut av huset. Jeg klarte også å gjemme den ekte mobilen min og gi dem en annen. Så de fant ingenting, forteller hun.

Klassekampen møter Nordic i Oslo, hvor hun lørdag deltok på festivalen Popvenstre for å snakke om vilkårene for krigsmotstand i Russland.

Måtte forlate Russland

Etter 48 timer i varetekt ble Nordic løslatt. Fordi hun hadde blitt arrestert for antikrigsaktivisme to ganger tidligere, så hun seg nødt til å dra fra Russland. Blir man arrestert tre ganger for å vise motstand mot krigen, risikerer man en flerårig fengselsstraff.

9. mars forlot Nordic derfor hjemlandet sitt og dro til Estland.

– Hvis jeg drar tilbake, kommer de etter meg neste dag, sier hun.

Fra den estiske hovedstaden Tallinn er hun nå engasjert i flere aktivistgrupper i Russland, som Eight Initiative Group og Feminist Anti-War Resistance.

Ikke nok med asyl

Denne uka planlegger EU å gjøre det vanskeligere for russere å reise inn til unionen på et turistvisum, melder avisa Financial Times.

Det var et turistvisum som gjorde at Nordic kom seg ut av Russland. Hun frykter at en europeisk visumstans vil gjøre det vanskeligere for andre som er nødt til å rømme.

– Jeg klarte bare å flykte Russland fordi jeg hadde et Schengen-turistvisum. Det var den eneste måten å komme seg ut raskt nok på. Ellers hadde jeg sittet i fengsel nå, sier Nordic.

Asyl er uaktuelt for mange aktivister, forteller hun.

– De fleste aktivister som reiser fra Russland, er bare borte mens de ligger lavt en liten stund, og så kommer de tilbake.

Nordic legger til at for mange som føler seg truet av regimet – om det er aktivister, opposisjonspolitikere eller skeive – er det enormt lettende å kunne tilbringe litt tid i et land hvor man kan føle seg trygg.

Familiene til aktivister og andre som har rømt, bør også ha muligheten til å besøke dem, mener hun.

– Man kan ikke forby folk å reise og tvinge dem til å bli i Putins klør når de trenger hjelp og er imot krigen, sier Nordic.

Derimot ønsker hun sterkere sanksjoner og visumnekt for den russiske eliten og de som står nærmest Putin. Men med mindre Europa slutter å kjøpe russisk olje og gass tror hun ikke at disse tiltakene kommer til å ha en reell innvirkning på Putins politikk.

Har kostet dyrt

Mens vi snakker, ser Nordic stadig ned på mobilen sin. Hun leter etter et trygt sted for en aktivist i Russland som etterretningstjenesten er etter. Meldingene ramler inn, og hun forteller at hun nesten har mer å gjøre nå enn da hun var i Russland.

Nordic har vært politisk aktivist siden 2011. Da brøt de største protestene i landet siden Sovjetunionens fall ut. Titusener av russere demonstrerte mot Putins tredje innsettelse som president og mot valgfusk. Optimismen og håpet som oppsto i gatene, forsvant imidlertid raskt da demonstrasjonene ble brutalt slått ned på av politiet.

Nordic fortsatte likevel. Hun var spesielt aktiv i feministiske bevegelser som kjempet for et strengere lovverk mot vold i hjemmet.

Da Ukraina-krigen brøt ut, var hun med på å grunnlegge grasrotbevegelsen Feminist Anti-War Resistance, et av landets største aktivistnettverk.

Aktivismen har kostet på flere måter. Selv ikke etter at huset hennes ble ransaket i mars, hørte Nordic fra familien sin. De er sterke Putin-tilhengere og støtter invasjonen av Ukraina. Hun forteller at foreldrene hennes dessverre er et eksempel på hvor effektiv propagandamaskinen til Putin har vært:

«Når vold lenge har vært normalisert i familien og mot egne borgere, hva skal hindre militæret fra å være brutale mot et folk som blir kalt deres fiende?»

— LOLJA NORDIC, AKTIVIST

– Vi har ikke kommunisert på flere år. De er hjernevasket. Denne hjernevaskingen er så sterk at til og med når deres eget barn er i denne grusomme situasjonen, velger de likevel å stå med regimet.

Mange er mot krigen

Samtidig er Nordic opptatt av å få fram at det er langt flere i Russland som er imot Ukraina-krigen enn det de fleste i Europa tror. Etter at demonstrasjonene i gata ble slått hardt ned på tidligere i år, har motstandsbevegelsen gått under jorda. Det er millioner av russere som er imot krigen, og titusener som aktivt jobber mot krigen, tror Nordic.

– Det er veldig viktig å huske at å forsvare menneskerettigheter i Russland akkurat nå ikke er trygt å gjøre. Enhver motstand eller kritikk av regimet kan føre til at man blir arrestert, får sparken eller at familien din havner i trøbbel, sier hun og legger til:

– Så det krever mye mot å stå imot regimet.

Nordic forteller om russiske aktivister som forsøker å hjelpe ukrainske flyktninger med å komme seg ut av Russland.

Også Avisa The Independent beskriver en voksende partisanbevegelse som har sabotert toglinjer mot Ukraina og satt fyr på flere av det russiske militærets rekrutteringskontorer.

Volden som har spredt seg

Volden i Ukraina som har sjokkert verden, har lenge vært til stede i Russland, forteller Nordic. Gjennom 2000-tallet ble vold i hjemmet, mot homofile, opposisjonspolitikere og journalister stadig vanligere, sier hun.

Og hun ser en direkte kopling mellom volden internt i Russland og menneskerettighetsforbrytelsene som har vært utbredt blant russiske styrker i Ukraina.

– Når vold lenge har vært normalisert i familien og mot egne borgere, hva skal hindre militæret fra å være brutale mot et folk som blir kalt deres fiende?

Krigen i Ukraina har også forsterket aggresjonen i det russiske samfunnet. Nordic tror dette vil ha katastrofale konsekvenser.

– Det russiske samfunnet er veldig anspent. Aggresjonen som blir sendt ut gjennom statlige mediekanaler, er enorm, og alt dette fører til økt vold mot kvinner og vold i hjemmet, sier hun.

Nordic tror krigen er et traume som kommer til å påvirke den russiske psyken i lang tid framover.

– Ingenting godt vil skje i Russland, i hvert fall ikke i de neste ti årene. Dette traumet, denne kollapsen av sivilsamfunnet har allerede påvirket hele samfunnet vårt. Selv om krigen slutter i morgen, noe som ikke vil skje, vil vi måtte jobbe med å reparere skadene i flere tiår framover, sier hun.