Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Rødt, KrF, og Frp vil ha makspris på strøm. Det vil folket også:

De har folket i ryggen

I SAMLET TROPP: Terje Halleland (Frp), Seher Aydar (Rødt) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ikke ofte enige, men om makspris på strøm går de samme vei.

HELMAKS: Bare tre partier på Stortinget går inn for en form for makspris på strøm. 79 prosent av befolkningen vil ha det samme.

Fra regjeringen og på Stortinget møter KrF, Rødt og Frps ønske om en makspris på strøm hard motstand. Men i befolkningen er tonen en annen.

I en meningsmåling som Sentio har gjort for Klassekampen, har velgerne svart på to spørsmål: om makspris på strøm og politisk styring av strømprisen.

Hele 79 prosent mener at det bør innføres en makspris for hvor mye strøm skal koste. 9 prosent svarer nei, mens 12 prosent svarer at de ikke vet.

De har også svart på følgende spørsmål: «Hvor enig er du i påstanden om at strømprisen bør styres politisk og ikke av markedet?» Drøyt 56 prosent av befolkningen er helt eller noe enig i dette.

Kilde: Sentio. Tatt opp mellom 11. august og 16. august. 1000 respondenter i et landsdekkende og representativt utvalg.

– Denne undersøkelsen viser at det er en unison holdning i folket som er at vi skal ha stabil og rimelig strøm her i landet. Også de som ikke selv har dyr strøm nå, mener det. Det er fordi rimelig strøm er en verdi som er viktig for folk, sier Frps energi- og miljøpolitiske talsperson Terje Halleland.

Sjeldent fellesskap

Denne uka kastes politikerne inn i en debattkarusell under Arendalsuka, der de som regel hogger løs på hverandres standpunkter. Klassekampens måling bringer sammen tre partier som ikke har for vane å finne sammen, og Halleland, Rødts Seher Aydar og KrFs Kjell Ingolf Ropstad møtes mellom slagene i sentrum av sørlandsbyen.

På Klassekampens siste ordinære partimåling fikk de tre partiene drøyt 22 prosent oppslutning. I makspris-saken har de altså nær 80 prosent av folket bak seg.

Den tidligere KrF-lederen er klar:

– Jeg synes disse tallene er inspirerende, men det er også veldig interessant. For det er en veldig tydelig tilbakemelding om at den situasjonen som er nå, er uholdbar. Og selv med den tilbakebetalingen vi har, den såkalte strømstøtta, og så er det veldig, veldig mange som sliter, sier Ropstad.

Rødt-stortingsrepresentanten hiver seg på:

– Undersøkelsen viser at de etablerte partiene er i utakt med befolkningen, og det er egentlig et varsel fra folk og en tydelig beskjed om at vi trenger politikere som tar strømprisene på alvor, sier Aydar.

12 øre vs. 500 øre

Makspris er et omstridt virkemiddel. Regjeringen utreder to alternative maksprisordninger, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har allerede signalisert en betydelig skepsis mot å innføre makspris.

Det ene er en ordning der folkets strømregning dekkes over et visst beløp, mens kraftprodusentene fortsatt får betalt markedspris. Den andre er at det settes et tak på hvor mye kraftselskapene kan ta betalt for strømmen. Ingen av løsningene er udelt positive, har statsministeren allerede gjort det klart.

De tre opposisjonspartiene er enige om at det bør innføres makspris, men forslagene varierer noe.

«Jeg tror alle ser hvor vanvittig det er at strøm som koster 12 øre å produsere, blir solgt for 500 øre»

SEHER AYDAR, STORTINGSREPRESENTANT FOR RØDT

Rødt vil innføre makspris på strømprisen strømselskapene kan kreve inn. De setter grensa på 35 øre per kilowattime for private og næring. Frp og KrF vil heller at staten skal betale tilbake 100 prosent av strømregningen på strømpriser over 50 øre per kilowattime.

– Vi vil innføre en makspris på hva strømprodusentene kan ta fra kraftkundene, for strøm er egentlig veldig rimelig å produsere, påker Aydar.

– Hva tenker du om at både regjering og fagøkonomer advarer mot en makspris?

– Jeg tror alle ser hvor vanvittig det er at strøm som koster 12 øre å produsere, blir solgt for 500 øre. Folk flest ser at det er veldig urettferdig.

– Norge er bygget på strøm

KrF-leder Ropstad trekker opp de store linjene. Han mener at folks reaksjoner på dagens strømsituasjon også kan forklares med at hele det norske samfunnet er bygget opp på en rein og billig fornybar kraft – vannkrafta.

– Strøm er et fellesgode på lik linje med mange andre nødvendighetsgoder, og Norge er bygget opp på den måten vi er, på grunn av billig kraft. Det være seg industrien, bedriftene, måten folk varmer opp husene sine på, sier han.

Han mener det bare skulle mangle at staten tar mer kontroll:

– Og når det kommer en så radikal endring, så bør en gjøre noe med det hvis en har mulighet. Jeg tror folk ser de overskriftene som er, om at Norge får 38 milliarder i ekstrainntekter. Altså ikke bare i inntekter, men i ekstra inntekter. Da er det bare uforståelig at ikke staten og det offentlige fellesskapet gjør mer for å få kontroll, sier han.

Aydar i Rødt er klar på at det haster, og at befolkningen – gjennom målingen – har sendt en beskjed som regjeringen må lytte til.

– Mange gruer seg til vinteren nå, for de blir fattige av de spinnville prisene, og da er det på tide å sette et tak, sier hun.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production