Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Pengestøtte fra andre LO-forbund var avgjørende for at Creo klarte å gjennomføre kulturstreiken i fjor høst:

Streik kostet Creo ti mill.

PRISEN FOR PENSJONEN: Streikende kulturarbeidere var et vanlig syn i fjor høst – som her i oktober utenfor Nationaltheatret i Oslo. Flere av dem som deltok, var organisert i Creo, som brukte ti millioner på streiken. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO

Kulturstreiken viste fordelene ved å være del av LO, mener nestleder Henriette Jevnaker – og ønsker andre kulturforbund velkommen inn.

– En streik koster jo alltid, på flere måter enn den reint økonomiske. Det siste vi ville, var å måtte stenge kulturinstitusjonene, men det viste seg at det var det som måtte til, sier Christine Thomassen, nestleder i kulturforbundet Creo.

Kulturlivet har sjeldent sett maken: I fjor høst streiket nesten 900 kulturarbeidere ved opera-, orkester- og teaterscener landet rundt i to måneder. De streikende krevde en ny pensjonsordning og vant til slutt fram med kravet.

Kulturarbeiderne er organisert gjennom LO-organisasjonene Creo, NTL og Fagforbundet.

Årsregnskapet til Creo viser at forbundet brukte 10,7 millioner kroner på streikekostnader i 2021.

Thomassen opplyser at de fikk en betydelig del av beløpet fra andre LO-forbund.

– Det var helt avgjørende at vi hadde LO-forbundene bak oss da det gjaldt. Jeg er veldig glad for at vi var en del av det fellesskapet i denne saken, sier hun.

Underskudd på to millioner

I Creos årsregnskap kommer det fram at de i 2021 hadde 62,5 millioner kroner i inntekter. Til tross for at inntektene i fjor var tolv millioner mer enn i 2020, endte forbundet opp med nesten to millioner i underskudd i fjor. Dette skyldes blant annet streikekostnader.

– Når man bruker penger, er man også nødt til å spare opp penger igjen. Men dette er ikke noe som har svekket Creo eller vil påvirke medlemmene våre, sier Thomassen og legger til:

– Ved en eventuell ny konflikt må vi kunne stå støtt. Men vi er ikke i noen økonomisk katastrofetilstand.

Til tross for underskuddet er Thomassen tydelig på at streiken var verdt det.

– Det var det. Og vi hadde heller ikke noe annet valg. Streik er ikke noe man tar lett på, sier hun.

Resultatet ble bra, mener Thomassen.

– Jeg er glad og stolt for å nå kunne si at vi har sikret medlemmene våre en kjønnsnøytral og livslang pensjon. Vi har vært med på en viktig likestillingskamp i Norge.

Ønsker flere kulturforbund

I fjor bikket Creo 10.000 medlemmer. Det gjør dem til Norges største kunstnerorganisasjon.

Men kulturfeltet har egne organisasjoner for de fleste yrkesgrupper. I tillegg til Creo er bare Dramatikerforbundet og Forfatterforbundet en del av LO Stat.

Og det er ingen hemmelighet at LO ønsker seg flere kunstnerorganisasjoner.

– LO er en enormt stor politisk organisasjon. Viktige temaer for kulturlivet er arbeidstid, ansettelsesforhold, lønn og godtgjørelser. Kulturlivet er særegent, men problemstillingene er ikke bare spesielle for kulturlivet, sier nestleder i LO Stat Henriette Jevnaker.

Hun tror flere så fordelene ved å være i et stort fellesskap, som en hovedorganisasjon gir, under fjorårets kulturstreik.

– Creo hadde sine utfordringer, men de sto i fellesskap med NTL og Fagforbundet. Man har andre å lene seg på som tar kampen med deg. Da er man ikke like sårbar.

– Men mange av kunstnerorganisasjonene har medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Er det relevant for dem å være med i LO?

– Det tror jeg det er. De står overfor komplekse spørsmål som enten må løses politisk eller gjennom interessekamp og tariffmakt, sier Jevnaker og fortsetter:

– Kultursektoren er en ganske verditung bransje. Jeg opplever ikke at det er noen motsetning mellom verdiene deres og verdiene til LO.

Mer relevant for ansatte

Kristine Nergaard, forsker ved stiftelsen Fafo, publiserte sammen med Kristin Jesnes i 2019 en rapport om organisasjoner i kulturlivet.

Hun forteller at medlemmene i de fleste kulturorganisasjoner er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. Creo er et av unntakene – de har mange medlemmer som er fast ansatt.

«Det var helt avgjørende at vi hadde LO-forbundene bak oss da det gjaldt»

CHRISTINE THOMASSEN, NESTLEDER I CREO

– Det er også en av de viktigste grunnene til at flere av forbundene står utenfor hovedorganisasjonene, sier Nergaard.

Hun tror også at organisasjonene opplever at medlemmene deres ikke bare er med i organisasjonen på grunn av økonomiske interesser.

– Men også fordi det å for eksempel være billedkunstner eller forfatter er en del av identiteten deres.

Medlemskap i LO vil ikke nødvendigvis oppleves like relevant for frittstående kunstnere som ansatte kulturarbeidere, mener forskeren.

– Kunstnerorganisasjonene ivaretar et bredt spekter av interesser. Selv om LO nå satser mer på selvstendig næringsdrivende, ligger fortsatt tyngden på lønnstakerpolitikk. Det betyr at jo flere av medlemmene som er ansatte, desto mer relevant er det å være en del av en hovedorganisasjon, sier Nergaard.

Mener fordelene er mange

Hun er likevel tydelig på at det kan være mange fordeler ved å være del av en hovedorganisasjon, også for kunstnerorganisasjonene.

– Du er en del av et større fellesskap, og den politiske innflytelsen er større, sier hun og fortsetter:

– Og som Creo merket i fjor høst, har man tilgang på flere ressurser i en arbeidskonflikt og i forhandlinger.

Dessuten, påpeker Nergaard, er det mange politiske spørsmål i kulturlivet som man kan få større innflytelse på ved å være del av et større fellesskap.

– Det handler ikke bare om lønnsforhandlinger. Sektoren jobber opp mot lovgivning, vederlagsordninger, opphavsrettigheter og penger på statsbudsjettet. Sånn sett er det ikke helt uinteressant å være en del av en større enhet, sier hun.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production